I lys av finanskrisen er det stadig flere som tar til orde for en mer liberal narkotikapolitikk i USA. Et av de flittigste argumentene er at man går glipp av store skatteinntekter. Samtidig har USA hele 25% av verdens fanger, flesteparten av disse kommer fra narkotikarelatert kriminalitet. Forbudslinjen mot alkohol i mellomkrigstiden var et tapssluk av penger, og det er stor enighet om at den også førte til en værre situasjon, det virker som om man gjentar de samme feilene i dag med narkotika.

I 2001 ble Portugal det første europeiske landet som valgte å fjerne alle straffer for personlig bruk og oppbevaring av narkotika, som hasj, kokain, heroin og metamfetamin. Deres politikk er som følger:

At the recommendation of a national commission charged with addressing Portugal’s drug problem, jail time was replaced with the offer of therapy. The argument was that the fear of prison drives addicts underground and that incarceration is more expensive than treatment — so why not give drug addicts health services instead? Under Portugal’s new regime, people found guilty of possessing small amounts of drugs are sent to a panel consisting of a psychologist, social worker and legal adviser for appropriate treatment (which may be refused without criminal punishment), instead of jail.

Time har i den anledning skrevet en artikkel om utviklingen i Portugal de seneste årene, den er vel verd å ta en titt på. Den baserer seg på en rapport fra Cato Institute.

Det som har skjedd i Portugal er imponerende:

• Portugal er nå det landet i EU som har lavest andel av langtidsbrukere av marijuana.
• Heroinbruken blant 16 til 18 åringer har gått ned med 28 %.
• HIV-smittetilfeller har gått ned med 17 %
• Antallet misbrukere i behandling har doblet seg
• Spart mye penger på politi, som kan brukes til behandling

Selvfølgelig er det mange andre faktorer som kan spille inn, men det er interessant å se de svært gode resultatene man har fra Portugal.

Selv er jeg svært usikker på hva jeg tror vil være den beste veien å gå for Norge. Avkriminalisering kan virke som en god løsning basert på dette studiet, men det kan være motsatt i møtet med andre. Derfor håper jeg at norske politikere kan være villige til å opprette en nasjonal kommisjon, uten politisk styring av foreslåtte virkemidler.

Hva synes du?

Bilde: sxc.hu.
Les: Livstruende forgiftet.

Men jeg mener at med frihet kommer ansvar, og når man ikke overholder det ansvaret så skal det svi. Jeg blir derfor skikkelig provosert når Storberget, vår klovn av en justisminister, presterer å si med stolthet at han ønsker mykere soning i fengslene.

De er det største makkverket jeg har hørt.
Folk som bryter seg mot de viktigste lovene (da snakker jeg ikke om å kjøre for fort eller stjele en tyggegummi i butikken), de lovene som sikrer andres frihet, fortjener ingenting.
Altså voldtektsmenn, mordere, narkotikahandlere, alle som bedriver organisert kriminialitet, torpedoer, pedofile overgripere, og alle de andre vortene på samfunnets bakende fortjener det værste de kan få.
Vann og brød i de gamle fangehullene i Akershus Festning – fortrinnsvis livet ut (og med de forholdene som er der trenger ikke det å være så lenge).

Det er for ekstremt, selvfølgelig, men jeg mener virkelig at det er absurd, perverst og forkastelig når vi ser på forbrytere som offere. De vet alle sammen (med noen få unntak) nøyaktig hva de gjør, og selv om de ikke er villig til å ta følgene av det, burde de få følgene.
Sperr dette avskummet inne, og la de bli der for godt.
Første skritt på veien er å få Storberget ut av regjeringskontorene.

Dette må vi si et rungende nei til i Oslo og i Norge!

Det er virkelig på tide at alle ansvarlige myndigheter kommer på banen og bevilger ressurser til de som trenger det mest – Oslo-politiet.

For selv om Oslo har vært en usikker hovedstad i lang tid – er “no-go-zones” a la det man ser i Malmø og London HELT utelukket!

DYREVERN: Selv om jeg gir min uforbeholdne støtte til enhver aksjon som har som mål å frigi dyr i fangenskap, så er det ufortjent å settes i Bin Laden-båsen.

Nei kjære deg. Det er ikke ufortjent å bli satt i “Bin Laden”-båsen.

Ofte ønsker kriminelle å rettferdiggjøre sine handlinger. Enten så “var det fortjent”, “helt nødvendig” ellers “ikke noe annet å gjøre.” Et pent ord kan være “sivil ulydighet”, men det gjør det ikke en kriminell handling mer riktig.

Sammenlikningen Bin Laden og deg selv er skremmende passende. Ikke fordi jeg tror at du noengang kommer til å gjøre noe sammenliknbart, men fordi det er samme rettferdiggjøring. Dere tror på noe. Det å gjøre hva enn som er i ens makt for å oppnå et mål. I Bin Ladens tilfelle er det å støtte, planlegge og gjennomføre drap på uskyldige – i ditt tilfelle er det å støtte folk som skader andre økonomisk – eller fysisk. Ja, du legger nemmelig ingen føringer for hva du ønsker å støtte.

Det å gjøre noe ulovlig er nettopp .. ulovlig. Når man sier at man “støtter alle aksjoner for å frigi dyr”, minner det stygt mye om den amerikanske organisasjonen PETA’s drift. Det å støtte trusler, angrep – og i verste fall drap og brannbomber på mennesker og eiendom for en missforstått holdning til dyr blir feil-feil-feil.

Den amerikanske duoen Penn and Teller hadde en fantastisk episode i sitt program “Bullshit!” om dyrevernsfanatikere som har samme holdninger som Vibeke. Se den, for den er verd 20 minutter av ditt liv.

Penn and Teller: Bullshit! – 201 – P.E.T.A – Del1

http://www.youtube.com/watch?v=xQ00TKIhvI0&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=H5XDzc2kHFo&feature=related