Gjennom mange år så har politikere fra hele spekteret, og en haug av do-gooder organisasjoner fortalt oss om hvor fantastisk innvandring og det flerkulturelle samfunnet er. Vi har lært oss at det gjør ikke noe om innvandrere statistisk sett voldtar flere kvinner – for det finnes alltid de som ikke gjør det. (Hva slags argument er egentlig det? Det fantes veldig mange gode kommunister, men ikke kom å fortell om det til de slektningene av de 95 millioner menneskene som har blitt drept av kommunismen). De maler et rosenrødt bilde av samfunnet, polakker og indiere som gladlig hjelper pakistanere med å bygge nye kiosker hvor de selger kebab. De snakker i store vyer om de dager da ethvert departement er farget i alle regnbuens farger. Problemet er at det er langt i fra alle som kjenner seg igjen i denne virkeligheten, og når enhver som ytrer seg mot denne politisk vedtatte sannheten blir stemplet som rasist-på-grensen-til-nazist, er det naturlig at frustrasjonen vokser.
Heldigvis er det de som tør å ta opp dette, og be oss om å erkjenne problemene som innvandringen har ført med seg. Dette er noe som burde ha vært erkjent for veldig lenge siden (da hadde vi kanskje vært velsignet med et mindre FrP også). Og det er et nyttig utgangspunkt for en debatt, men i seg selv så løser det ingenting. På lengre sikt kan en åpen og mer ærlig debatt være med å hjelpe til å gi nok et nådestøt til rasistisk grums (jeg vi hadde gjort oss ferdig med det i 1945, men som i alle dårlige skrekkfilmer så har monsteret stått opp fra de døde), fordi vigrid og annen kloakk ikke lenger kan hevde å inneha en eller annen esoterisk kunnskap som politikere og media ikke tør å snakke om, men desverre tror jeg også at en større aksept for at det er knyttet problemer til innvandring kan skape mer rasisme på kort sikt.
For hovedproblemet ligger i de kollektive tankene som vi i vårt sosialistiske land er så fryktelig glad i. Det er først når vi begynner å klassifisere et menneske som et menneske og ikke som en mann, kvinne, transe, hetrofil, homofil, bifil, aseksuell, protestant, muslim, katolikk, wiccaner, nordmann, svenske, pakistaner eller engelskmann at vi kan bli kvitt rasismen. Det er når vi kvitter oss med all kvotering, all ubrukelig statistikk som ikke sier en shit (som voldtekststatistikken over) og alle idiotiske særinteressegrupper at vi kvitter oss med alle de latterlige fordommene som finnes i samfunnet.
Første skritt på veien er å droppe denne maniske opptattheten av et flerkulturelt samfunn.
Mennesker har en tendens til å holde seg til sin egen gruppe og å holde på de verdier de tror på. Og hva er galt med det?
I stedet for å presse norske verdier på en pakistaner og forsøke å forsnorske han, hvorfor ikke bare la han være en pakistaner som tilfeldigvis bor i Norge? La han spille cricket i stedet for å gå på ski, la han heie på Pakistan når de møter Norge i fotball VM (om vi noengang kommer dit igjen). Hvorfor skulle det være noe galt i det?
Alle som bor i Norge skal følge Norges lover, men utover det, hvorfor i alle dager skal vi bry oss om hva de med forskjellige hudfarger gjør på sin fritid, eller hva de mener? Om noen vil be til allah i stedet for den kristne guden, la dem. Og gjør det virkelig noe at polakkene dukker opp i Holmenkollen i tusentall på Holmenkollsøndagen? Jeg var der i fjor, og stemningen var fantastisk takket være dem og Adam Malyz (eller hvordan det nå skrives).
Hvorfor ikke bare la alle i Norge få være slik de vil være så lenge de ikke skader noen andre?
Hvis noen sier at dette er Norge og alle må være norske og drikke aquavit og spise ribbe på julaften så kommer det til å irritere alle som har sine røtter andre steder. Og enda verre blir det om du mener alle som bor i Norge skal være flerkulturelle, for det vil irritere alt og alle.
Flerkultur er oppfunnet av ’68 generasjonens kommunistiske blomsterbarn, personer som mener at staten skal bry seg om og styre hvordan folk lever sine liv, gjerne i store PR kampanjer og gjerne med makt og kvotering om nødvendig.
Men jeg tror vi har lært nå, neste gang det kommer en som heter Pål som drømmer om at alle skal være like og dyrke poteter (eller ris), så vet vi hva som ligger bak.
