Blaatt.com

Norge - et paradis

Det er enormt mye olje

Under sliden ”hvor er oljemiljøene i dag?” roser Spetalen Norge som oljenasjon opp i skyene.

- I Housten er det bare gamlinger som leter opsjonspakker og golfkøller. I Norge er det dynamiske miljøer hvor kapitaltilgangen fra Europa og kompetanse er hovedfaktorene, sier han.

- Den som tror at verden går tom for olje, sier det samme som de i steinalderen som sier at verden går tom for stein. Det er enormt mye olje.

LINK

Norges fremtid med Thorium og Petroleum

Vi har mange måter å skaffe energi for fremtiden på. Ved siden av fornybar energi er det to energiformer som skiller seg ut. Fossilt brensel og kjernekraft. Det er merkverdig at petroleum og dets skadevirkninger i lang tid har gått klar for kritikk, når det har blitt rettet så tungt skyts mot kjernekraft. Det er åpenlyst at løsningen på miljøproblemene ikke er tuftet på et enkelt virkemiddel, likevel er utviklingen av disse energiformene av stor interesse.

Patrick Moore var en av de viktigste medvirkende i oppstarten av det sterkt atomfiendtlige Greenpeace i 70årene. I mange år var daglig geskjeft en kamp mot kjernekraft. Nå jobber Moore aktivt for promotering av kjernekraft. Erkjennelsen av kjernekrafts mulige rolle som klimaløsning ligger klart i dagen med dette utspillet:

”Nuclear energy is the only large-scale, cost-effective energy source that can reduce [CO2 (from coal-fired electric plants in the US)] emissions while continuing to satisfy a growing demand for power. And these days it can do so safely.” Patrick More i artikkelen “Going Nuclear – A Green Makes the Case”

Kjernekraft og muligheter Når Moore setter fossil energi og kjernekraft opp mot hverandre på denne måten er det med god grunn og gir en nyttig realitetssjekk. Det er slik at vi bruker det sterkt CO2-belastende petroleum, i stedet for CO2-frie kjernekraft. Konsekvensene av dette er utvilsomt store.

I årene 1980 til 1990 ble Frankrikes samlede utslipp av CO2 redusert betraktelig. Dette var ikke på grunn av målrettede tiltak for å redusere CO2, ei heller var det bruk av fornybar energi. En økt satsning på kjernekraft var årsaken. Dette har Frankrike videreført og nå følger også Finland på. I Finland vil dette gi stabil kraft i femti år fremover til maksimalt 30 øre kilowatt time.

Problemene ved kjernekraft kan være store, men de er håndterbare. I motsetning til CO2 er atomavfallet noe vi håndfast kan ta hånd om fra brenselsstaven er ferdig til deponeringen er gjennomført. CO2 er det svært mye vanskeligere å gjennomføre lagring og oppbevaring av. For mens jordens samlede utslipp er på 24 tusen millioner tonn CO2 per år, kan alt atomavfall igjennom 50 år med produksjon i USA samles på en enkelt amerikansk fotballbane, tre meter i høyden. Ei heller kan det sies at CO2 trenger noe kortere lagringsprosess enn atomavfall.

Thoriumbasert kjernekraft har etter hvert kommet mer og mer frem som politisk gangbar mynt i Norge. Det er en erkjennelse om at det på tross av alle de små gode tiltakene, også finnes store løsninger på våre felles store problemer. Thorium er en av disse. Med sikker kjernekraft, får vi sikker energiforsyning i mange tiår fremover. I tillegg får vi incentiver for forskning og utvikling på et svært spennende område. Det har allerede blitt ymtet frempå at Norges thoriumsforekomster kan være verd både tre og fire ganger verdien av dagens petroleumsfond.

Petroleumens fremtid Det er lite trolig at kjernekraft alene kan være den eneste avgjørende faktoren for å få bukt med miljøproblemene. En god konservativ tankegang legger også vekt på at det vil ta tid før man får endret dagens petroleumsbaserte energi over på andre alternative energiformer. Vi vet at det kan være flere hundre år med gass, olje og kull. Både en velsignelse og en forbannelse.

Forskning og utvikling på CO2-rensing og CO2-lagring må stimuleres og videreføres. Det er mye spennende som skjer, både ved Mongstad og ved Kjelbergodden. Og det er viktig at vi ikke lar hodene løpe løpsk ved å kreve rensning fra dag en, når det er teknologiutviklingen fremtidige generasjoner vil måle oss på. Litt edruelighet rundt Norges påvirkning av de globale utslippene bør være tilstede. Vårt viktigste kort er forskning og utvikling av fremtidsrettet teknologi som kan selges og gis til større klimabøller.

På tross av at teknologi bør være vårt viktigste kort betyr det ikke at det ikke skal og vil være mulig å kutte nasjonalt. Lavutslippsutvalget konkluderer med at det vil være samfunnsmessig lønnsomt å gjennomføre to tredjedels kutt innlands. Selve virkemidlene skal jeg ikke ta en analyse av, men det gir vel et nyttig tegn på at det er mulig å gjøre mye også i Norge uten de store økonomiske kostnadene.

Elektrifisering av sokkelen er et tiltak som i stor grad vil spare Norges totale utslipp. Hver eneste petroleumsplattform slipper ut CO2 tilsvarende flere hundre tusen biler og sokkelen er totalt ansvarlig for 25 % av Norges totale utslipp. Dette gir mulighet for enorme innsparinger. Det å elektrifisere sokkelen er en stor investering som kan spare kloden for store CO2 utslipp hvert år. Avgiftsbelegging av utslipp på norsk sokkel, samtidig med subsidiert utbygging gir gode incentiver med både pisk og gulrot til hurtig endring.

Andre viktige tiltak Ved siden av forskning og utvikling av CO2 fangst og lagring, er ENØK tiltak svært effektivt. Det er prosjektert at hele 25 % av verdens samlede CO2 utslipp kan spares ved effektivisering av energibruken. Dette gir også store muligheter for å bøte på fremtidige kraftkriser uten å nødvendiggjøre store nye utslipp.

Generelt sett må det være lønnsomt å velge miljøvennlig. For å få de store lagene av befolkningen til å gjennomføre de kuttene i bruk av CO2-belastende energi som er nødvendig, er det ikke nok med holdningskampanjer. Folk flest må merke det på lommeboka når de velger miljøvennlig. Da vil man også se en endring i forbruket. Forurenser betaler prinsippet bør stå sterkere enn det gjør i dag. Bruker man markedet til å legge incentiver for utbygging av miljøvennlige alternativer, sikrer man også den mest effektive utnyttelsen av ressurser og den mest fremtidsrettede teknologiutviklingen.

Å få utviklet et miljøvennlig Norge i 2050 trenger ikke å svi på vår velstand. Det trenger ikke være et problem for folk flest. Det vil være basert på politiske beslutninger som oppfordrer til miljøvennlig atferd der forbrukerne selv kan bestemme. Og det handler om utviklingen av miljøvennlig teknologi. Da er norsk kjernekraft, CO2-teknologi og ENØK gode ord vi alle må merke oss. Løsningen er i å se fremover, ikke å se på forbruket og forbrukerne som et onde.

Moralens vokter - SV

Fniser av forbud mot sex-kjøp - VG
Menn i næringslivet fniser og navngir andre næringslivstopper som kjøper sex når Inga Marte Thorkildsen (SV) ber dem om å innføre nulltoleranse mot sex-kjøp.

Igjen er SV ute og rasler med sabelen, og igjen er det basert på den idiotiske prostitusjonsholdningen deres.

La meg foreslå noe mye bedre ettersom 80 % av norske menn som har kjøpt sex har gjort det i utlandet. Seksualtest på alle menn ved innreise i Norge. “Har det blitt noe på deg? - Kom deg ut igjen”

- Det virker som at flere norske næringslivsmenn ser på dette som noe nesten litt komisk, de skjønner ikke problemet. Jeg får inntrykk av at de har et litt fnisende forhold til det. De ser ikke på det som alvorlig. Men de kvinnene jeg har snakket med, de har skjønt det med en gang, sier Inga Marte Thorkildsen til VG.

Men noen er PK.

“I Norge er det bare djevelskap”

- Jeg er kypriot nå, sier John Fredriksen som er lei jantelov og misunnelse i gamlelandet.

Igjen går John Fredriksen ut mot norsk mentalitet og norsk jantelov. For mange kan det virke som et pinlig forsøk på å rettferdiggjøre sine handlinger ovenfor seg selv og sine nærmeste, for publisitet rundt hans egen person er vel ikke nødvendig.

Likevel har jeg ingen problemer med å skjønne at det nok kan oppfattes på den måten. Mennesker som er annsvarlige for tusenvis av arbeidsplasser og som er norges svar på kreativitet og en økonomisk ressurs bør det jobbes med å holde i Norge. For det er vel for alt for mange alt for tilfredsstillende å se denne rike mannen klage, til å tenke over hva dette faktisk betyr. Vi kan håpe at næringslivstopper tar et samfunnsannsvar, men forvente det - blir for naivt. For dette trenger vi et mye mer stabilt skattesystem, med gode rammevilkår og en slutt på å overskatte de som har penger til å investere i arbeidsplasser til folk flest.

Vi synes ikke synd på deg John, men personlig hadde jeg heller valgt 33 mrd i investeringer i næringslivet - heller enn litt tilfredshet.

Les også: Synd på Rike-John?

Unnskyld!

Selv om jeg også er noe skeptisk til om de 500 mennene som har blitt spurt i denne undersøkelsen faktisk er en representativ masse, ser jeg nødvendigheten av å være litt PK.

Voldtekt er under ingen betingelser kvinnens (den voldtatte blir av alle medier definert som en kvinne, ikke kun i denne saken) skyld - uansett befattning, flørting, klesplagg osv. Dette burde være selvsagt, og jeg tror de fleste mener dette også. Som så mange andre har jeg store problemer med å kunne generalisere denne undersøkelsen til noen jeg har møtt, og det virker utrolig. Likevel er det jo et problem vi har fremfor oss. Om derimot Bøllekurs og Guttekurs er den rette veien å gå, har jeg liten tro på.

Heldigvis er det grunner til at vi kan puste noe mer lettet ut på vegne av den norske mann: “- Neppe så dramatisk i virkeligheten.”

Edit: Forøvrig kunne det vært interessant å se denne undersøkelsen gjort på kvinner også.
Edit2: - Jeg - en av “dem”