Blaatt.com

Hvorfor er ikke kjernekraft ok…?

Jeg begynner etterhvert å bli dritt lei av global oppvarming, og endel miljø”forkjempere“. Ikke fordi jeg ikke tror at global oppvarming finnes, eller at det ikke er en av de to viktigste sakene i vår levetid (global fattigdom og global oppvarming..). Men fordi det blir håndtert så enormt lite rasjonellt. Det er på tide å bygge kjernekraftverk!

Med mulige konsekvenser vi kan se i mange århundrer fremover, uopprettlige skader, byer under vann, isbreer som er borte, døde isbjørner som flyter til Oslo fra Antarktis, pingviner som flyter skammløst fra Nordpolen (ja jeg vet… :p), en verden i global ustabilitet og en økonomi i ruin! Så nekter vi å satse på den ene energiformen som faktisk virkelig kan gjøre en forskjell…

Hvorfor?

Flyturen
Dersom jeg en dag drar til syden. Ja, bare sånn helt ut av det blå. Hvilket tidspunkt er det jeg sitter med hjertet i halsen? Er det når jeg skal ta inn på «Playa de… Resort-ellernoe»? Er det når jeg setter meg inn i bilen på vei til flyplassen? Er det når jeg sitter på flytoget og ser igjennom sekken etter «pass, penger, piller og pilletter»?

Nei, det er når flyet letter.

Jeg er redd for å styrte i døden, med flere hundre meter (and counting) under meg av fri luft. En liten feil… og ikke noe mer Sebastian. Jeg er redd for en styrt, og en brennende ildkule. Det er sant, hjertet er litt i halsen.

Statistisk sett er det 16 ganger så stor sannsynlighet å dø på de 20 minuttene med bil frem til flyplassen, enn det er i en flere timer lang tur med fly.

Kjernekraftverk
Det er samme grunnen til at folk er redde for kjernekraftverk, som at man er redd for å fly. Man trenger å være redd for noe som er stort og «kjempefarlig», selv om statistikken er overbevisende nok.

Vi vet at 80 % av de som bor i nærheten av et kjernekraftverk føler seg svært sikre. Hvorfor? De vet hva de forholder seg til, de vet hva sjansen for feil er. Men argumentet mot kjernekraftverk i Norge blir for alltid «Tsjernobyl». Hvorfor mener jeg vi skal se bort fra Tsjernobyl?

Tsjernobyl
Jeg mener ikke vi skal se bort fra Tsjernobyl. Faktisk så skal vi tenke mye mer på Tsjernobyl enn før! Dette høres kanskje litt spesiellt ut fra en som er pro-kjernekraft, men grunnen er at Norge kjøper energi fra kjernekraftverk i Russland den dag i dag. Av kjernekraftverk som har mye av den samme manglende sikkerheten som Tsjernobyl hadde. Det hjelper lite når de kjernekraftverkene vi kan lage er sikre som bare det, når det står 5 stykker rett over grensen, klare for dommedag.

Hvorfor er det greit at vi importerer kjernekraft uten at det er greit å ha det i Norge?

Det er en enorm mangel på elektrisitet vi vil se fremover. Den tredje verden vil virkelig begynne å komme opp av utviklingen, og vi vil se masse flotte sjebner. Folk vil få det bedre. Men de trenger strøm. Det samme gjør vi i Norden. Vi trenger strøm!

Så hva er nå sjansen for at Russiske kjernekraftverk vil bli stengt dersom vi ennå fortsetter å importere fra dem? Gjett…

Nye kjernekraftverk
De kjernekraftverkene vi ser blir bygget i Finland er så sikre og så stabile at jeg med glede skulle hatt dem i hagen. Jeg har blitt overbevist over både sikkerheten ved bygging, bruk og lagring. Den er god nok, og global oppvarming er reelt nok. La oss slutte å sitte på gjerdet, la oss bygge den eneste kraftformen som de neste 25 årene kan ha en reell effekt på de globale utslippene. La oss bygge kjernekraft.

—

Edit: Opprinnelig publisert 28. November 07.

Norges fremtid med Thorium og Petroleum

Vi har mange måter å skaffe energi for fremtiden på. Ved siden av fornybar energi er det to energiformer som skiller seg ut. Fossilt brensel og kjernekraft. Det er merkverdig at petroleum og dets skadevirkninger i lang tid har gått klar for kritikk, når det har blitt rettet så tungt skyts mot kjernekraft. Det er åpenlyst at løsningen på miljøproblemene ikke er tuftet på et enkelt virkemiddel, likevel er utviklingen av disse energiformene av stor interesse.

Patrick Moore var en av de viktigste medvirkende i oppstarten av det sterkt atomfiendtlige Greenpeace i 70årene. I mange år var daglig geskjeft en kamp mot kjernekraft. Nå jobber Moore aktivt for promotering av kjernekraft. Erkjennelsen av kjernekrafts mulige rolle som klimaløsning ligger klart i dagen med dette utspillet:

”Nuclear energy is the only large-scale, cost-effective energy source that can reduce [CO2 (from coal-fired electric plants in the US)] emissions while continuing to satisfy a growing demand for power. And these days it can do so safely.” Patrick More i artikkelen “Going Nuclear – A Green Makes the Case”

Kjernekraft og muligheter Når Moore setter fossil energi og kjernekraft opp mot hverandre på denne måten er det med god grunn og gir en nyttig realitetssjekk. Det er slik at vi bruker det sterkt CO2-belastende petroleum, i stedet for CO2-frie kjernekraft. Konsekvensene av dette er utvilsomt store.

I årene 1980 til 1990 ble Frankrikes samlede utslipp av CO2 redusert betraktelig. Dette var ikke på grunn av målrettede tiltak for å redusere CO2, ei heller var det bruk av fornybar energi. En økt satsning på kjernekraft var årsaken. Dette har Frankrike videreført og nå følger også Finland på. I Finland vil dette gi stabil kraft i femti år fremover til maksimalt 30 øre kilowatt time.

Problemene ved kjernekraft kan være store, men de er håndterbare. I motsetning til CO2 er atomavfallet noe vi håndfast kan ta hånd om fra brenselsstaven er ferdig til deponeringen er gjennomført. CO2 er det svært mye vanskeligere å gjennomføre lagring og oppbevaring av. For mens jordens samlede utslipp er på 24 tusen millioner tonn CO2 per år, kan alt atomavfall igjennom 50 år med produksjon i USA samles på en enkelt amerikansk fotballbane, tre meter i høyden. Ei heller kan det sies at CO2 trenger noe kortere lagringsprosess enn atomavfall.

Thoriumbasert kjernekraft har etter hvert kommet mer og mer frem som politisk gangbar mynt i Norge. Det er en erkjennelse om at det på tross av alle de små gode tiltakene, også finnes store løsninger på våre felles store problemer. Thorium er en av disse. Med sikker kjernekraft, får vi sikker energiforsyning i mange tiår fremover. I tillegg får vi incentiver for forskning og utvikling på et svært spennende område. Det har allerede blitt ymtet frempå at Norges thoriumsforekomster kan være verd både tre og fire ganger verdien av dagens petroleumsfond.

Petroleumens fremtid Det er lite trolig at kjernekraft alene kan være den eneste avgjørende faktoren for å få bukt med miljøproblemene. En god konservativ tankegang legger også vekt på at det vil ta tid før man får endret dagens petroleumsbaserte energi over på andre alternative energiformer. Vi vet at det kan være flere hundre år med gass, olje og kull. Både en velsignelse og en forbannelse.

Forskning og utvikling på CO2-rensing og CO2-lagring må stimuleres og videreføres. Det er mye spennende som skjer, både ved Mongstad og ved Kjelbergodden. Og det er viktig at vi ikke lar hodene løpe løpsk ved å kreve rensning fra dag en, når det er teknologiutviklingen fremtidige generasjoner vil måle oss på. Litt edruelighet rundt Norges påvirkning av de globale utslippene bør være tilstede. Vårt viktigste kort er forskning og utvikling av fremtidsrettet teknologi som kan selges og gis til større klimabøller.

På tross av at teknologi bør være vårt viktigste kort betyr det ikke at det ikke skal og vil være mulig å kutte nasjonalt. Lavutslippsutvalget konkluderer med at det vil være samfunnsmessig lønnsomt å gjennomføre to tredjedels kutt innlands. Selve virkemidlene skal jeg ikke ta en analyse av, men det gir vel et nyttig tegn på at det er mulig å gjøre mye også i Norge uten de store økonomiske kostnadene.

Elektrifisering av sokkelen er et tiltak som i stor grad vil spare Norges totale utslipp. Hver eneste petroleumsplattform slipper ut CO2 tilsvarende flere hundre tusen biler og sokkelen er totalt ansvarlig for 25 % av Norges totale utslipp. Dette gir mulighet for enorme innsparinger. Det å elektrifisere sokkelen er en stor investering som kan spare kloden for store CO2 utslipp hvert år. Avgiftsbelegging av utslipp på norsk sokkel, samtidig med subsidiert utbygging gir gode incentiver med både pisk og gulrot til hurtig endring.

Andre viktige tiltak Ved siden av forskning og utvikling av CO2 fangst og lagring, er ENØK tiltak svært effektivt. Det er prosjektert at hele 25 % av verdens samlede CO2 utslipp kan spares ved effektivisering av energibruken. Dette gir også store muligheter for å bøte på fremtidige kraftkriser uten å nødvendiggjøre store nye utslipp.

Generelt sett må det være lønnsomt å velge miljøvennlig. For å få de store lagene av befolkningen til å gjennomføre de kuttene i bruk av CO2-belastende energi som er nødvendig, er det ikke nok med holdningskampanjer. Folk flest må merke det på lommeboka når de velger miljøvennlig. Da vil man også se en endring i forbruket. Forurenser betaler prinsippet bør stå sterkere enn det gjør i dag. Bruker man markedet til å legge incentiver for utbygging av miljøvennlige alternativer, sikrer man også den mest effektive utnyttelsen av ressurser og den mest fremtidsrettede teknologiutviklingen.

Å få utviklet et miljøvennlig Norge i 2050 trenger ikke å svi på vår velstand. Det trenger ikke være et problem for folk flest. Det vil være basert på politiske beslutninger som oppfordrer til miljøvennlig atferd der forbrukerne selv kan bestemme. Og det handler om utviklingen av miljøvennlig teknologi. Da er norsk kjernekraft, CO2-teknologi og ENØK gode ord vi alle må merke oss. Løsningen er i å se fremover, ikke å se på forbruket og forbrukerne som et onde.