August 22nd, 2008 | | Skrevet av William
Dagbladet kan i dag melde om at Colin (hvorfor endte vi opp med å gi den ett navn?), en hval som har mistet moren sin - eller forvekslet henne med en båt- vil dø, eller bli avlivet.
Flott!
Man kan selvfølgelig ikke gjøre noe annet enn å synes synd på vesle ‘Colin’. Men hvis det er sant som det er sagt at denne hvalen har blitt Australias nye kjeledegge (og store deler av resten av verden også antar jeg), er dette en glimrende anledning til å lære folk hvordan naturen faktisk fungerer, og naturen må gå naturens gang.
Alt for mange i dag ser naturen og det naturlige som noe godt og vakkert, noe fredfullt og idyllisk, som vi vestlige mennesker har ødelagt med vår kynisme.
Jeg har et navn for dette: Animal Planet dyrevernere. Dagens mennesker har blitt proppet fulle av dyreprogrammer som aldri viser et rovdyr som fanger sitt bytte og som aldri kunne drømme om å vise en hannløve drepe en løvinnes små løveunger for å så parre seg med henne.
I stedet får vi pusete løveunger som koser med sine foreldre og vetrinærer som jobber 24/7 med å redde en trafikkskadd grevling.
Dette kunne selvsagt ikke være lengre fra sannheten, noe ekte naturvernere som David Attenborough har vist oss. Naturen er praktfull, vakker og imponerende. Men den er også komplett likegyldig. (om du trenger beviser kan du gå på youtube og søke opp klippet hvor Attenborough viser oss hvordan spekkhuggere leker kasteball med en selunge mens den sakte blør i hjel)
I vår romantisering av naturen, og vårt ønske om å verne våre unge fra de harde fakta har vi glemt naturens brutalitet.
Og det er positivt, for i vår naturtillstand var vi like brutale, blodtørstige, hensynsløse og krigerske, som noe dyr. Vi burde derfor forstå at vår sivilisasjon og kapitalisme ikke har skapt krig, sult, nød og hensynsløshet, som kommunistene liker på å påstå. Snarere tvert i mot det er vår sivilisasjon, og med den vår menneskelighet, som har skapt fred.
I boken River Out of Eden har evolusjonsbiologien Richard Dawkins følgende å si:
Nature is not cruel, only pitilessly indifferent. This is one of the hardest lessons for humans to learn. We cannot admit that things might be neither good nor evil, nither cruel nor kind, but simply callous - indiffernt to all suffering, lacking all purpose.
La oss lære om naturen, la oss hylle den, la oss nyte den til det fulle. Men vi må aldri glemme at naturen er noe vi har vokst i fra. At vårt ønske om å fjerne lidelse, ikke bare hos andre mennesker, men til og med andre dyr, er noe som stammer fra vårt intellekt og vår sivilisasjon. (Noen høyt intelligente dyr viser lignende trekk).
Så la Colin dø dersom det ikke er noe vi lett kan gjøre for han. Hvis vi mennesker avliver ham på en human måte vil han møte døden lettere enn noe annet dyr (med unntak av oss mennesker naturligvis).
Colins død kan lære oss at på tross for alle våre feil, er vi mennesker langt snillere enn naturen. (jeg avstår fra å si bedre, da dette er ladet med verdier som kun er gyldig fra menneskets egne snevre synsfelt - sett fra et evolusjonsmessig perspektiv, det alle andre dyr enn mennesket ville ha sett det fra, så ville det beste og eneste logiske, vært å drepe og spise Colin).
Hvem vet, kanskje det til og med noen kommer til å gå opp for noen at biffer ikke vokser ferdig hermetisk innpakket?