Frihet, kjærlighet og kapitalisme!
Mali Steiro Tronsmoen, nyvalgt leder i SU svarer:
“eg lurer fælt på hvilke SVere du kan ha møtt på, for min oppfatning er at SVere er skolerte, engasjerte og hardtarbeidende folk! (Åssen skolekarakterer de har vet jeg ikke noe om (…)”
Man kan bare anta at SU’ere er bedre skolert i fair-trade vegetarmat med CND hippier enn korrekt norsk rettskrivning.
Jaha? Så, gratulerer. Våre Mest Ærefulle Ledere har i sin uendelige visdom, nå endelig har bestemt at homofile nå skal få lov til å gifte seg på lik linje som heterofile.
For noe idioti.
Misforstå meg rett, det er selvfølgelig et skritt i riktig retning at stortingspolitikerne, vel flertallet av de i alle fall, er fordomsfrie nok til å likestille homofile og heterofile, det som virkelig irriterer meg er at den gjengen fortsatt forbeholder seg retten til å diktere hva som er et riktig samliv. Hvorfor kunne ikke politikerne benytte denne enestående sjansen til å kvitte seg med et innsnevrende og gammeldags lovverk en gang for alle?
Fenomenet ekteskap kan deles opp i tre deler.
Den første delen er den juridiske, så kommer menneskets behov for seremonier knyttet til livets store begivenheter, og til slutt det religiøse aspektet som vår definisjon av ekteskap er tatt fra – Bibelen.
Og den eneste delen staten trenger å bry seg om er den juridiske delen.
Det finnes en langt bedre og mye enklere måte å løse den delen på; full avtalefrihet. Hadde man innført det, i stedet for en standardkontrakt kalt ”ekteskapet” hadde man i tillegg sluppet alle de kostbare og såre skillsmisseoppgjørene.
Og ps; om noen mener at jeg argumenterer for polygami når jeg snakker å fjerne alle statlige reguleringer og innføre full avtalefrihet; så ja, naturligvis gjør jeg det.
De menneskene som er fryktelig pro homofilt ekteskap, men ikke er villig til å åpne for noe mer er noe av det mer patetiske jeg vet om. Ingen prinsipper, ingen ryggmarg eller ben i nesen, og den eneste grunnen for at de mener det de mener er at det er hva som passer de selv best.
Ekteskap kan være en av to ting; det kan være i den bibelske definisjonen for at et par skal skape en stabil plattform med det i tankene å øke befolkningstallet, bundet av de prinsipper som religionen legger til grunn. Og i så fall, hvis vi aksepterer at ekteskapet er noe mellom to personer som vi har hentet fra den kristne tro og Bibelen (samme bok som hevder at straffen for homofili er dødsstraff), burde ekteskapet åpenbart vært strengt regulert til å kun gjelde heterofile par.
Eller, så kan vi erkjenne at steinalderen er ferdig, og la ekteskapet være den ultimate utrykksformen for mennesker som elsker hverandre og ønsker å leve sammen, en feiring av kjærlighet i regi av det 21. århundre med all sin aksept og fordomsfrihet. Og det burde da naturligvis inkludere polygami.
Jeg har til gode å høre et godt prinsipielt argument for å ikke inkludere polygami – eller for å si det på en annen måte; å ikke la partene som er involvert i forholdet bestemme hvordan deres ekteskap skal være. Men forslag i kommentarfeltet mottas med takk.
Av pragmatiske politiske grunner kan jeg selvfølgelig forstå at man gikk inn nå (forhåpentlig kun i første omgang) med å åpne for homofile ekteskap først. Men jeg håper at en og annen prinsippfast stortingsrepresentant tenkte i noe av de samme banene under debatten og avstemningen i Stortingssalen i dag.
Og om noen skulle lure, jeg er heterofil og seriemonogam og med en langsiktig plan om å bli monogam, og gjerne markere overgangen med stort kirkebryllup. Så jeg verken skriver eller mener dette på egne vegne - annet en at jeg er veldig lei av et samfunn om skal detaljregulere hver eneste litte pipp man foretar seg.
Da var det tid for å ferie 1. mai igjen.
Som alle andre år er det en god sjanse for selvtilfredse arbeiderpartipamper å slå seg på brystet og snakke om hvordan de bygde landet og skapte velferdsstaten, mens det eneste de onde borgerlige var opptatt av å utnytte de fattige. (og så glemmer vi at det var en borgerlig regjering som innførte folketrygden)
Jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg mener at alle skal ha lov til å ferie hva de vil, hvordan de vil.
Men jeg har lyst til å gi ap og auf et lite tips:
Jeg vet at Haakon Lie (tidligere partisekretær i Ap) på 30 tallet roste “nasjonalsocialistenes fremdragende propaganda” (Bastiansen og Dahl, 2003; Norsk Mediehistorie, s. 272 - dersom noen skulle beskylde meg for å lyve) og det var vel kanskje forståelig på 30-tallet. Men se på bildene i denne artikkelen på dagbladet.no Legg spesielt merke til de store røde bannerene med hvite merker på.
Og så se på dette, jeg beskylder selvfølgelig ikke Ap for å være nazister, men; Dere sosialister er de enste som fortsatt bruker slike skammelige måter å inspirere til gruppetekning og enhetsmentalitet.
Og ja, jeg VET at det er hva dere lever for, jeg vet at dere ønsker full lydighet til vår store fører stoltenberg, og at dere fortsatt maser om ’styrke gjennom glede’. Men dere er store, dere dominerer så å si hele pressen, og har nettverk overalt. Hva med å komme seg ut av middelalderen og oppfordre til selvstendig tenkning og individualitet? Er det for mye å kreve?
Ikke vet jeg, men om jeg var på Høyres hus i kveld, ville jeg ha lyttet nervøst etter innkommende Stukaer - sånn for sikkerhets skyld.
Og la meg legge til et par ting sånn for til slutt: Kanskje det er få der fordi folk har forstått at de røde ikke klarer å oppfylle det de lover?
Kanskje det er fordi folk har forstått at valget mellom borgerlig og sosialistisk side ikke er et valg mellom å hjelpe de rike og hjelpe de fattige, men et valg mellom å la folket eller staten styre?
Kanskje det er fordi regjeringen har brutt ethvert løfte den har gitt, brytt etthvert prinsipp den har stått for og har sviktet alt den skulle kjempe for?
Kanskje det er fordi nordmenn endelig, endelig har forstått at styre av selverklært elite (enten det er i regjeringslokalet, i akersgata eller på børsen) alltid vil være dårligere enn et styre der folket står i sentrum, har valgmuligheter og hvor vanlige folk faktisk har muligheter til å velge selv?
Bare noen radikale forslag selvsagt..
Uansett, gratulere med dagen sosialister, og om dere noen gang skulle ha et ønske om å komme på bedre tanker, se på denne lille videoen:
Denne er verdt å se:
Var en av plakatene som hang på siden til britiske skip på vei tilbake fra falklandskrigen. Men det er lenge siden, og det var under Thatcher. Det har gått nedover med britene siden den gang, New Labour har ødelagt mye. Og Storbrittania har blitt en slags vits.
I følge dagbladet går det nå mot streik, igjen. 60.000 skal tas ut i streik for å sørge for at 40% av Norges befolkning får flere goder enn de siste 60%. Jommen sa jeg solidaritet.
Fagforeningene er, for de som ikke har fått det med seg, litt som det britiske imperiumet. De tror fortsatt at de er mektige, og spiller en uverdelig rolle, men i virkeligheten er det eneste de klarer å rote seg bort i Basra.
Fra førstkommende onsdag så kan vi være vitne til LOs Irakkrig. Jeg kan ikke si jeg gleder meg, men jeg håper amerikanerene blir med, for en “friendly-fire” episode mot folkets hus hadde ikke vært å forrakte.
RU tror jo ikke helt på dette med tradisjoner, så vidt jeg har fortstått.
Men i alle fall en tradisjon begynner å utkrystallisere seg, nemmelig å posere med plakater på Høyres Hus.
Og sånn sett så er det fint å se at også neste generasjons RU-talenter (selv om det selvfølgelig ikke er lov til å designere noen som et talent i RU) følger tradisjonene.
Ken Livingstone er Londons ordfører. Han har hyllet Fidel Castro som en folkehelt, og sagt at han har stor respekt og forståelse for islamistiske galninger som mener at kvinner bør steines i tide og utide. Han er selvfølgelig fra Labour.
Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om det, for Toryenes motkandidat, Boris Johnson er en av de mest eksentriske og morsomste politiske personlighetene man kan finne.
Noe som blant annet har blir demonstrert for de fleste, om de f.eks. ser han lede et av mine favorittprogram, Have I Got News for You (britenes - og da selvfølgelig den orginale - versjon av Nytt på Nytt).
(dobbeltklikk på videoen, og se part 2 og 3. Det finnes også flere episoder som ligger ute)
Takket være episoder som dette, har Boris blitt en slags kultfigur i Britisk politikk og han har, tro det eller ei, fans i hele det politiske spektrum.
Noen har sågar samlet en liste over hvorfor Boris burde bli statsminister, og det finnes en stor fanside, som på et “humoristisk vis støtter Boris valgkamp”
Det artige her er at han kan vinne. Så selv med en slik kandidat kan man vinne mot sosialister om bare folk har levd under åket til sosialistene lenge nok.
Jeg øyner håp for de borgerlige partiene…
Edit: Nå har han også skaffet seg Trondheims vrede.
Jeg leste nettopp Marte Michelets, innlegg i Dagbladet, kalt “Muslimhore”.
For å være helt ærlig; dette er faktisk en av de mest idiotiske innlegg jeg noengang har lest. Det er ingen sammenhengende logikk og i stedet for å bruke anledningen til å svare på utfordrende spørsmål, velger hun i stedet å trekke frem ekstreme enkeltpersoner og grupper, og gjør deres trekk gjeldene for alle. Det er en mye brukt metode, og er et sisteskanse angrep når man ikke har noe fornuftig å si.
De fleste som kritiserer islam, eller religioner generelt, har et helt annet synspunkt enn fascister som Le Pen.
Det blir nesten som jeg skulle angripe AP eller SV med å si at de må være som Hitler, for Hitler var også sosialist. Vel ja, Hitler var en slags sosialist, og AP og SV er en slags sosialister. Men…
Eneste poenget hun har er dette med kvinneundertrykking, det er et lettere retorisk poeng enn mye annet, og det er klart at dette kan også brukes av fascister - desverre.
Men, tro det eller ei Marte, de fleste som trekker frem slike argumenter er faktisk opptatt av menneskerettigheter, og er ikke veldig redde for at muslimer skal ta over Europa. Det finnes nøyanser, og heldigvis er det langt flere som er moderate, enn de som er ekstreme.
Jeg er veldig lei meg over at Marte har blitt kalt Muslimhore, og fått drapstrusler. Det er skammelig og forkastelig. Men det er jo nettopp slike ting vi som tar avstand fra fanatiske religioner, ideologier og tankesett kjemper i mot. Å være fantatisk opptatt av en idelogi, eller en religion, går for det samme, man mister gangsynet, og er låst fast i en tro om at man selv er den eneste som har rett.
Å beskylde alle som er opptatt av kvinners (eller homofiles, eller barns eller religiøse minoriteters) rettigheter i islamistiske miljøer for å være fascister, er like absurd som de påstandene som kommer fra Europas rasister og fascister.
Det enste positive jeg kan trekke frem, er at Newtons tredje lov (To every action there is an equal and opposite counterreaction) også ser ut til å gjelde i debatt.
Gratulerer Marte, du har akkurat vært like absurd og idiotisk som dine motstandere.
Jeg orker ikke å si noe fornuftig om blitz.
Ingen tenker mindre klart, ingen har mindre fornuftige meninger, enn blitz, og det er ingen jeg har mindre respekt for enn den gjengen. Eller, nazister er kanskje verre, og det samme gjelder praktiserende pedofile (dog, man kan lure litt på middelaldrene folk som bruker mesteparten av tiden sin rundt følelsesmessig forvirrede 14 år gamle vestkantjenter).
Og problemet er ikke meningene deres, jeg har stor respekt for f.eks. folk fra Rød Ungdom. Det er helt greit å mene det stikk motsatte av det jeg gjør - og jeg tar gjerne en diskusjon for å se om noen har noe fornuftig å si. Og kanskje har de det til og med. Men blitz gjør det hele så.. vel.. dust.
Det virker som de egentlig ikke er så opptatt av å mene noe, og i alle fal ikke få gjennomslag for det de (tilfeldigvis) skulle mene. Det eneste de egentlig bryr seg om er å få oppmerksomhet og vise at de er uenige - samme hva.
Uansett… blitz har vært på gang igjen, og nok en gang uten å ha tenkt igjennom noe budskap og igjen var jeg så “heldig” å være der for å se på litt. Men siden de egentlig ikke gjorde så mye ut av seg nå som sist, droppet jeg bildene denne gangen.
Vil avslutte med å sitere noen oppfinnsomme folk i facebookgruppen “Når 5000 joiner skal jeg ha bøsseaksjon på blitz til inntekt for Mcdonalds“, her er 3 gode grunner til å like blitz:
BLITZ kjemper for ytringsfrihet, men kaster egg på alle som mener noe annet enn dem
BLITZ er mot vold, men kaster murstein på politiet i anti-krig demonstrasjoner
BLITZ er imot bruk av bomer, men blitz lager hjemmelagede bomber som de kan bruke i demonstrasjonstog
Dagbladet melder om at mange danske aviser i dag velger å trykke muhamed tegningene på nytt.
Få ting kunne gjøre meg mer glad.
Ytringsfrihet er noe av det viktigste vi har. Og alle, også håpløse middelaldermennesker fra UiOs muslimske studenterforening, burde forstå hvor viktig ytringsfriheten er.
Uten ytringsfrihet hadde ikke muslimer, eller noen andre grupper mulighet til å spre sitt budskap og sine meninger.
Tror virkelig de som i dag raljerer om at ytringsfriheten må brukes med måte og man må være forsiktige så man ikke støter grupper at de ikke støter noen når de forsvarer dødsstraff for homofile?
Jeg har ikke mer positivt å si om kristendommen enn islam, men dette med denne bjelken ut av eget øye er kanskje en liten del av bibelen (ikke spør meg hvor det står) som noen islamister hadde hatt godt av å lese.
Og jo, forresten, siden Dagbladet, Aftenposten, VG og alle andre norske aviser ikke har ryggrad:
Her er wikipedias artikkel om saken - de er noe mer ryggrad enn norske medier - og har lagt ut alle tegningene. Som bonus får man en god drøfting av saken
(PS: jeg vil helst slippe kverulanter som påpeker at jeg ikke har så ryggrad da heller ikke jeg legger ut bildene i sin helhet)
Det er mye snakk om rettferdighet i Norge i dag.
Jeg tror jeg vil snakke litt om moral.
Dagbladet skriver i dag at det er en eksplosiv utvikling i antall unge uføretrygdede. “Rettferdighetens parti”, SV, svarer bare med at uføretrygden er en velferdsstats adelsmerke, og ser ingen problemer. I så fall er det en god grunn til å vurdere velferdssaten, og spesielt denne sosialismen vi alle er så glad i.
Jeg mener det er urettferdig at noen er født med langt bedre muligheter og materiale goder enn andre, og det er urettferdig at noen tjener langt mer enn andre. Like urettferdig er det å ta fra noen de pengene de har jobbet for. Det er også urettferdig at noen er født med bedre utseende enn andre, eller bedre intelligens.
Å snakke om hva som er rettferdig er derfor ganske så irrelevant, livet er ikke rettferdig.
Vi burde snakke om moral. Jeg tror alle kan være enige i at det er moralsk forkastelig hvis de som ikke har mulighet til å ta vare på seg selv skal sulte eller lide nød så lenge det finnes de som har ressurser til å ta vare på dem.
Jeg er selvfølgelig for å ta vare på som ikke kan ta vare på seg selv. Men jeg er i mot å ta vare på de som kan ta vare på seg selv, men ikke gidder å gjøre det.
Det er langt fler uføretrygdede i Norge nå enn noen gang, samtidig så har vi aldri vært så friske. Er det flere enn meg som føler at noe er fryktelig galt?
Det finnes ikke noe mer moralsk forkastelig enn det å kunne ta vare på seg selv, men ikke gidde, og la andre måtte ta byrden. Spesielt så fordi det finnes mange, også unge, som er uføretrygdet av en god grunn, og de burde gjerne ha fått mer penger enn det de gjør i dag, vi burde gjort mye mer for dem. Men vi har ikke kapasitet fordi systemet er fullt av snyltebiller.
Når man i dag går på offentlige ytelser uten å egentllig ha behov for det, så snylter man på alle de som er villige til å stå på, jobbe og ta ta sin del av byrden. Men langt viktigere er det at man snylter på de som ikke har noe valg, de som er avhengig av hjelp av andre. Hvordan kan noen leve med det på samvittigheten?
Det er mange utfordringer som velferdsstaten står overfor, jeg skal ikke ta alle her, men la meg legge til at jeg håper vi klarer å møte og overkomme de, for det er åpenbart at vi må ha en eller annen form for velferdsstat. Vi må ta vare på de som ikke klarer å ta vare på seg selv. Men den største utfordringen er å effektivisere dette tungrodde systemet.
Det er lov å håpe at sammenslåingen av mange offentlige etater til NAV vil kunne utrette en del. Jeg har tilfeldigvis jobbet en del med dette, og jeg vet hvor store kommunikasjonsproblemer det er mellom de forskjellige etatene, og forstår hvor utrolig frustrerende dette må være for de som er avhengig av denne hjelpen.
Men samtidig har vi selv kalt ned over oss problemene med vår forvokste velferdsstat.
Etter 60 år med sosialisme, hvor samfunnet har fått innplantert jantelov og en merkelig kombinasjon av misunnelse og grådighet, så vil det ta tid å få gjort om velferdssystemene til noe fornuftig.
Dette er de tre største utfordringene slik jeg ser det:
1: Liberliasere systemene, slik at man går over fra å se brukerene som plagsomme klienter (som mange opplever å bli behandlet som nå) til kunder - tenk New Public Management.
2: Effektivisere systemene slik at de som ønsker å jobbe, men ikke får den oppfølgningen de trenger for å gjøre det (og de er det veldig mange av. De sitter hjemme, føler at de blir komplett ignorert og blir sakte demotivisert - og hvem kan klandre dem?) skal få den hjelpen de trenger. Vi må samarbeide langt bedre med bedrifter for å gi folk mulighet til å komme ut i arbeid, ordningene må være langt mer fleksible - så for eksempel dersom man har en dårlig dag burde man kunne få være hjemme - og vi må finne mange flere muligheter for tilpasset arbeid.
3: Vi må finne en måte som luker ut de som ikke gidder å jobbe, slik at vi får gitt langt mer omsorg og støtte til de som trenger det.
Sosialisme er døden for et samfunn. Kreativitet, engasjement og innsatsvilje blir sugd ut av befolkningen, mens misunnelse, grådighet, uvitenhet og latskap blir sprøytet inn.
Eller, som Winston Churchill en gang sa: Socialism is a philosophy of failure, the creed of ignorance, and the gospel of envy, its inherent virtue is the equal sharing of misery.
La oss slutte å høre etter når Kristin Halvorsen snakker om rettferdighet, men høre på vår egen magefølelse og moral i stedet. Selvfølgelig skal vi ta vare på de som har behov for det, det er like selvfølgelig som at vi ikke er interessert i å betale for de som ikke gidder. Og det er det store problemet med sosialismen, det er de som ser penger som det eneste her i verden.
Jeg tror ikke mennesker er onde, eller late. Jeg tror alle ønsker å bidra og å gjøre sitt beste. Jeg er også overbevist om at alle har noe å bidra med. Men det er ikke rart mange blir passive av å bli møtt av et komplett ineffektivt system som stikker kjepper i hjulene for dem vet hver eneste anledning. (Igjen et godt eksempel på at staten langt oftere er problemet selv, i stedet for å være løsningen). Sosialistene synes det er veldig greit å dele ut penger, da kan de skatte, mens de verner sine egne, inkompitente systemer. Jeg antar det er langt lettere å skru opp skattesatsen og så betale ut mer og mer penger hver gang nye folk blir uføretrygdede, enn å forandre systemene slik at man hjelper folk ved å la de komme ut i et aktivt liv igjen.
Det var borgelige regjeringer som innførte alderstrygden og folketrygden. I sitt prosjekt Ny Sjanse har Høyre utredet hvordan man igjen kan opprette tillit til systemene, hvordan man kan få effektivitet og kundebehandling inn i offentlige tjenester, og hvordan man kan gi alle de som vil jobbe, men nå ikke har muligheten (det mest tragiske med dagens ordninger), en muliget til å gjøre det gjennom samarbeid med næringslivet og tilpassede arbeidsplasser ved å bruke markedets egne krefter (noe sosialister frykter over alt annet).
Dette er viktig, og når man i tillegg møter unge uten jobb med en tiltaksplass fra dag én, i stedet for å sette de på passive støtteordninger, vill Høyres forslag få resultater - kanskje like viktige som innføring av folke og alderstrygd.
Norge trenger en borgerlig regjering mer enn noen sinne før.
Oppdatert: Det er nå over 10 000 uføre under 30 år.
Abonner med FeedBurner, eller vanlig RSS.
