En fersk frukt er ikke moden

ObamaSå var det klart. President Barack Obama er kåret til årets vinner av Nobels fredspris for sine intensjoner om en mer fredelig verden. Men er en President, som ikke har sittet et år en gang i posisjon, en verdig kandidat? Faktum er jo faktisk det at President Barack Obama kun hadde sittet som President i USA i to uker før fristen for å nominere folk til fredsprisen.

Det viktigste Obama hadde gjort i de to ukene han hadde på seg til å bli nominert er uten tvil ordren om at “Gitmo” skulle stenges. Er dette nok?

Det er ingen tvil om at Obama har tatt et viktig initiativ for en verden uten atomvåpen, med mer diplomati og ikke minst et helt annet syn på klimaspørsmålet enn sin forgjenger. Men er håp, ønske og visjoner nok for å kunne kalles en verdig vinner av denne prisen? I så fall er det på høy tide at Miss World vinner prisen, hun er jo tross alt “imot krig og sånt”

Talen Obama burde ha holdt

Iran fortsetter med forskning for å få atombomben
Og i mens tildeles Obama fredsprisen

For et par år siden så gikk fredsprisen til en som var flink til å plante trær, så gikk den til en som kunne bruke powerpoint, og nå går den til en som er flink til å holde taler. Man kan jo spørre om hva den går til neste år.

Likevel, Obama holdt en tale til den muslimske verden, og selv om noen oppfattet den godt, så gjorde tydligvis ikke Iran det. Derfor prøver jeg selv å skrive en ny og forbedret tale, og hvis han holder denne, og er sterk og står imot Iran og alle andre røverstater, så fortjener han kanskje fredsprisen når han går av

Kjære venner

Som USAs president blir jeg ofte kalt lederen av den frie verden.
Dette er feil, den frie verden består av frie mennesker som alle er ledere over sitt eget liv.
Det er imidlertid noen saker hvor disse frie kvinner og menn har valgt meg til sin talsperson, og det er i denne rollen, som USAs president, jeg står foran dere nå.

I dag vil jeg snakke til hele verden om en sak som bekymrer meg dybt.
Det finnes de stater her i verden som tror de har noe å vinne på å bryte ut av fellesskapet av stater, og som truer hele verdens folk og alle våre levesett. Og det er til de jeg vil henvende meg direkte i dag.

Til Irans folk vil jeg si at dere er et stort og stolt folk, med lang og nobel historie, og det gjør meg vondt å se dere slik dere er nå, underkuet under en meglomanisk diktator som kun tenker på sin egen prestige. Og ondere enda er det å se når dere, i deres egne gater, blir slått brutalt ned i kampen for deres frihet, av et ondt regime som ikke sparer en tanke for hva et menneskeliv er verdt. La meg forsikre dere om at USA og hele den vestlige verden støtter dere i kampen for et fritt og demokratisk Iran, og la meg også forsikre dere om at USA fortsatt ønsker å være den skinnende byen på den hvite klippen (fra 4:10), og vi skal ta i mot alle forfulgte folk, både fra Iran og resten av verden, som ønsker å komme til en trygg havn, der frihet, demokrati, og muligheter for alle er lovene som gjelder.

Vi har i det siste blitt fortalt at Iran fortsetter med sin anriking av Uran, og nå nærmer seg det punktet at de kan begynne å produsere atomvåpen.

Og la meg si en ting, til lederne i Iran, til det Iranske folk, og til alle andre: Vi kommer ikke til å stå stille å se på at Iran under Ahmadinejad får atomvåpen. Vi har forsøkt forhandlinger, og vi har forsøkt å komme deg i møte Ahmedinejad.
Vårt høyeste ønske er fred, frihet, demokrati og velstand, for hele verden, og det er ingenting vi ønsker mer enn å oppnå dette gjennom forhandlinger og handel. Og det var med det ønske jeg talte til den muslimske verden for et halvt år siden.

Men når våre forsøk på forhandlinger blir tolket som svakhet, og når du anser oss som ettergivende når vi kommer deg i møte, da gir du oss intet valg.
Den frie verden er sterkere enn noen sinne, og om du kaster hansken gir du oss ikke noe annet valg enn å plukke den opp. Og selv om vi gjør det motvillig, så vil vi plukke den opp med all vår handlekraft og makt. Og om du ikke tar til fornuften vil vi knuse både deg og de få støttespillere du måtte ha, og det Iranske folk vil ta sin frihet tilbake.

Derfor sier jeg til Iran, og derfor sier jeg til Nord Korea, la oss gå til forhandlingsbordet. Men dere skal være viss om at vi bryr oss om menneskerettigheter over hele verden, akkurat som vi bryr oss om våre egne, og våre alliertes sivilbefolknings sikkerhet.
Ikke forveksl vår tolmodighet med ubesluttsomhet, og tro ikke at vår vilje til å forhandle er et tegn på svakhet.
Vårt mål er en verden av fredlige og demokratiske stater bestående av velstående, frie innbyggere i god helse.
Vi ønsker at alle folk i verden skal kunne leve i en lykkelig fred, og vi ønsker å oppnå det målet frivillig gjennom forhandlinger.

Men om dere fortsetter å trellbinde deres eget folk, og om dere fortsetter å trosse det internasjonale samfunn, da kan dere hverken forvente godvilje eller nåde fra oss.

For hvis dere fortsetter på den veien dere nå går, hvor dere utvikler våpen som truer USAs og våre alliertes folk, så vit dette:
Vi vil ikke tillate det, og vi kommer til å stoppe det, om nødvendig med makt.

Derfor sier jeg til de folk som nå lever i fattigdom, trelldom og nød, undertrykket av menneskefiendlige regimer styrt av forkastelige religiøse eller politiske filosofier; vær modige, kast av deres lenker og bli med i det brorskapet den frie verden er, vi tar i mot dere med åpne armer, og gir dere den hjelpen dere så sårt trenger.

Den frie verden har møtt utfordringer før, vi har knust de, en, etter en, etter en.
Og vi vil vinne denne gang og. For aldri har folk vært så velstående og så lykkelige som de er nå, og nettopp derfor er vi også villig til å ofre for å opprettholde denne friheten som vi så sårt har tilkjempet oss, og derfor unner vi alle andre den samme frihet

Burde selvfølgelig hatt “God Bless” ett eller annet på slutten, men det klarte jeg bare ikke å bringe meg til å skrive.

Forresten, kanskje han her også fortjener fredsprisen?

AP? En selvtjenende mafia

Vil trekke frem denne historien om en stor norsk krigshelt, som etter 69 år etter sin død endelig får den belønningen han fortjener.

AP pampene, ja, de samme som nektet Norge å ruste opp før krigen, og påsto at de var landsfadere etter krigen og hadde æren for å gjenbygge landet. (En ære som vel heller burde tilfalle en viss Marshall) Og som tjente godt på norske krigsseilere, men nektet å gi krigsseilerene den lønnen de fortjente.
Dere vet, de ordentlige, stødige, folkene som jobber for den vanlige nordmann.
Vel, nå viser det seg også at den gjengen har lyvd og svertet en krigshelt for å sette seg selv i bedre lys?

Finnes det virkelig ingen skam?
Jeg har tidligere skrevet hvordan ressursterke mennesker, som jeg da kalte typiske høyrevelgere, men jeg kan også kalle dem den overklassen som styrer AP hegemoniet – med Stoltenberg og Støre i spissen, er de eneste som vinner på APs politikk.

Vel, nå er tolmodigheten min sprukket, du kan spotte mye her i verden, men ikke landets soldater.
Så nå sier jeg det rett ut:
AP ligner en selvtjenende mafia og den uhellige alliansen mellom toppene i AP og toppene i LO er det mest katastrofale som kunne ha skjedd Norge.

Og ja, jeg vet det finnes mange gode, velmenende mennesker som stemmer AP og som er medlem av AP, men vær så snill, våkn opp, dere lurer både dere selv og andre, og dere skader Norge. Stopp!

Til slutt så må jeg nesten legge til, at det føles litt kjipt å gjøre politikk ut av en slik sak.
For meg virker det som om Austlid, både far og sønn, er verdig ikke bare heltestempelet, men også det minst like viktige gentlemansstemplet. Med en dannet, passende moderasjon blandet med ekte heltemod, og verdig dikt som Invictus og ikke minst mitt yndlingsdikt If