VG skriver i dag om en forsker som roper varsko om skolepolitikken til de politiske partiene. Fornuftig nok.
Han sier blant annet “Det er tydelig at politikerne har rådgivere som leter opp forskning etter tema”
Og selvfølgelig gjør de det.

Jeg mener ikke noe negativt om politiske rådgivere, langt der i fra. De er ofte meget dyktige folk, langt dyktigere enn meg, men de aller fleste har en ting til felles; de er valgt ut etter hvor flinke de er til å bli likt i partiet. Altså; de er flinke til å bygge opp om den illusjonen om at partiet deres vet best i alt, og at partiet alltid har rett.
Og om du synes det høres mer ut som et Politburo enn fungerende og fornuftige demokratiske prosesser, har du naturligvis helt rett i dette, og lengst i denne saken er det FrP som har gått, som jo ignorerer sitt eget landsstyrevedtak om aktiv dødshjelp.

Poenget er, at ethvert politisk parti drevet på den norske måten, vil til en stor grad bli en ansamling av ja-personer som følger slavisk partilinjen. De er derfor, akkurat som håndlangerene i Sovjet-russland var, langt mer opptatt av å finne forskningsresultater som de kan ta til inntekt for partiets mening, enn de er å finne politikk som kan baseres på forskningsresultater. Jeg har mange ganger trukket frem Toryene som et eksempel på et bedre partisystem, hvor f.eks. Daniel Hannan nå har klart å skape en stor konflikt fordi han har uttalt seg kritisk til NHS, men det er ikke store poenget her.

Poenget er at så lenge partipolitikken blir preget av rådgivere som er mer opptatt av å bli likt i egen partistruktur enn å gjøre det riktige, og politikere (som, som alltid) er mer opptatt av morgendagens overskrift i VG enn hva som er riktig for det norske folk, vel, da ønsker man en politikk som legger minst mulig makt i hendene på de grådigste menneskene i samfunnet, politikerene og deres rådgivere.
Og det, heldigvis, er det Høyre står for i Norge. Rådgiverene og sekretærene våre er ikke nødvendigvis bedre enn de til andre partier, men vi har en politikk som gjør at de ikke er så viktige. Ikke uviktige, desverre, men langt mindre viktige.

En stemme til Høyre er fortsatt det nærmeste man kommer å stemme på seg selv og på alle andre vanlige mennesker i dette landet, og derfor er det den eneste moralsk riktige stemmen.