David Irving vol. 2
For et par dager siden skrev jeg om Irving, ytringsfrihet og SOS-Rasismes kommunismetendenser (det siste burde vel kanskje ikke være helt overraskende når galningene i Tjen Folket har kuppet store deler av organisasjonen).
I dette skrev jeg at David Irving er en galning, men at selv galninger har rett til å tale (dog vi heldigvis slipper å lytte), og at ethvert forsøk på å nekte ham å komme med sine ytringer er nærmest like totalitært som det samfunnet han selv higer etter.
Jeg fikk noen kommentarer på dette som gikk i retningen av at jeg tok feil. Det er helt greit, folk på venstresiden har en merkelig irrasjonell logikk som gjør at de misliker statlig makt, men mener beskyttelsen mot det ligger i statlig makt. Men de mener faktisk godt, og så lenge de bare mener og ikke gjør er det ikke helt det store problemet.
Det kom imidlertid også noen kommentarer i den retning av at Irving hadde rett og at han var en seriøs historiker.
Som jeg sa der, og sier igjen nå, ingen som i det hele tatt har et snev av fornuft vil påstå at Irving er en seriøs løgner og en idiot. Noe som ble ypperlig demonstrert i en email han sendte til Daniel Finkelstein, som en kommentar til dette innlegget i The Times










Vet ikke om jeg skal le eller gråte.
Leave your response!