I rapporten “Hvordan skal NRK finansieres?” skriver professor Hans Jarle Kind og professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole i Bergen at det vil koste minst 640 millioner kroner mer å finansiere NRK over statsbudsjettet. Og det kan det godt hende at de har rett i.

Det å ikke finansiere noe direkte vil føre til et effektivitetstap, og det skal ikke mye samfunnsøkonomi til for å forstå at det vil koste mer å finansiere NRK over statsbudsjettet enn dagens lisensbetaling. I regnestykket blir beregnet skattekostnad på 20 %, og utgjør 740 millioner kroner, det argumenteres også for at tallet kan være adskillig høyere. Tidligere har jeg hørt at skattekostnaden ofte blir liggende rundt 25 %, så det var vel neppe utenkelig at prisen ville ligge i det sjiktet Schjelderup og Kind anslår.

- Mye av grunnlaget for Høyres forslag om lavere skatter er at det skal føre til mer verdiskapning, NRK-forslaget virker derfor mot sin hensikt, sier Kind til Dagens Næringsliv tirsdag 19. mai.

Det virker på meg som om Kind har misforstått Høyres argumentasjon for å føre finansieringen over på statsbudsjettet.

Jeg var eneste delegat som snakket positivt om å få finansiert NRK på statsbudsjettet, mitt innlegg finnes i sin helhet her. Hverken i mitt innlegg eller i programmet ligger det noen særlig begrunnelse i form av at dette vil koste skattebetalerene mindre. Det eneste stedet kostnadene ved dette blir nevnt ligger i dissensbegrunnelsen i programmets utkast:

NRK lisensen har mistet sin opprinnelige målsetting fra den gangen TV var ensbetydende med at en så på  NRK. Nå innebærer lisensen at befolkningen betaler for NRKs almenkringkasterolle direkte til NRK. Det ville ha vært både billigere og enklere å finansiere den rollen til NRK over statsbudsjettet. Det vil også føre til en sterkere politisk debatt om hva som er almenkringasterrollen og åpne for nye løsninger i samsvar med at mediepolitikken vil måtte følge den teknologiske utviklingen.

Her blir det, til Kinds forsvar, nevnt med ett ord at det vil være “billigere” noe som i et samfunnsøkonomisk perspektiv neppe er korrekt. Og dette var heller ikke noe som ble gjentatt fra talestolen. Det som derimot ble sagt fra talestolen er at:

- lisensbetaling ikke skiller mellom fattig og rik; alle betaler det samme.
- det ikke er feil å måtte prioritere på NRKs pengesekk.
- det er nødvendig å gjøre endringer i NRK-lisensen for å holde tritt med den teknologiske utviklingen.

I tillegg har Torbjørn Røe Isaksen vært ute i DN den 27. april med følgende begrunnelse:

- Det viktigste argumentet er etter min mening at den teknologiske utviklingen går så fort at lisensordningen uansett står for fall. Vi ønsker å beholde NRK som statsfinansiert allmennkringkaster, men vi mener det vil være bedre at NRK finansieres som andre kulturtiltak over statsbudsjettet.

I samme artikkel sier Knut Arild Hareide følgende:

- Å definere hva som er en tv og hva som er en pc vil bli vanskeligere og vanskeligere. I tillegg kommer at lisensfinansieringen har en urimelig sosial profil.

Professorene fra NHH har rett i at det er en kostnad forbundet med å finansiere NRK over statsbudsjettet, kritikken av Høyre derimot er en skivebom.