Jeg elsker diskusjoner, og jeg elsker å provosere når jeg diskuterer, for det er egentlig ingenting som får frem folks egentlige sinnelag som når de blir ordentlig provosert. Derfor inntar jeg gjerne ekstremversjonen av mine oppfatninger for å få frem en god debatt.
Landsstyrefesten på lørdag var en perfekt anledning til å utøve denne lille hobbyen, så jeg bare måtte. Først fortalte jeg de andre i nerdehjørnet at jeg er i mot EU (altså, ikke nødvendigvis i mot norsk meldlemskap, men mot institusjonen EU), og fortsatte med at det er den gode konservative posisjonen – noe som i seg selv er å banne i kirken.
Etterpå ble det enda bedre når jeg forklarte at jeg var skeptisk til FN. Eller, i mot FN faktisk. FN er et fantastisk organ for internasjonalt diplomati, et sted der land kan ta sine konflikter og diskutere dem, og det er en verdi vi burde ta vare på. Men FN har ingen legitimitet når det kommer til å dømme mellom rett og galt. En organisasjon hvor en flertall av medlemslandene ikke oppfyller demokratiske prinsipper, og der Russland og kommunistiske Kina har vetorett, kan ikke på noen måte håpe å være noe som kan gi legitimitet internasjonale operasjoner eller tiltak.

Noe som denne historien nok en gang viser. Etter det katastrofale Durban møtet i 2001, ser dette i Geneve ut til å bli en like stor farse. Og også denne gang med Iran i spissen, og også denne gang under FN banner.
The Times dekker, som vanlig, saken langt bedre enn våre medier. Både med nyhetssak, analyse og med en god og innsiktsfull kommentar

Lurer på om disse skråsikre LS menneskenne er like sikre nå?
Hvis så, så kan kanskje Sir Humphrey overtale dem?