En gang i tiden var det ganske lett å være konservativ. Vi hadde personligheter Barry Goldwater, Margaret Thatcher, og Ronald Reagan til å vise veien – og før det kjemper som Lincoln og Burke.
Og med taler som dette og dette er det lett å se hvorfor. De liberterianske konservative har alltid hatt et trygt hjemsted i USA, hvor GOP (altså det republikanske partiet) var partiet for sterke borgerrettigheter, minimal statlig innblanding i privatlivet (det var GOP som slåss mot slaveriet, diskrimineringen av svarte, og det var republikanere som var de første forkjemperne med politisk tilhørighet som kjempet for homofiles rettigheter)

Så hva nå?
Jeg kom over følgende sitat på nettet:
The G.O.P. used to be a party of intellectual ideas and theories; now it’s the party of morons and rednecks.

Og det er dessverre sant. Mainstream GOP-konservative i dag, både i USA og de få som støtter det i Norge er stort sett folk som har forelsket seg i en pervers form for ideologi som de dessverre (men heldigvis for venstresiden) insisterer på å kalle konservatisme. De liker å beskrive seg som verdikonservative, men hvor de verdiene de representerer kommer fra – inngrep i privatlivet, stor aktiv stat, overformynderi, brudd på menneskerettighetene og overmoralisme – er det vanskelig å finne ut av. Men jeg antar at hvis man tar en del Stalin, en liten skvis Hitler, to deler fundamentalistisk Islamisme, en del Protestantisk puritanisme og det hele blir godt blandet godt sammen i et kristenmiljø i sørstatene, så nærmer man seg muligens.
Det er en tragedie at det blir akseptert at slike mennesker får kalle seg for politisk konservative, og det er en enda større tragedie at det finnes noen av dem til og med i Unge Høyre. Om man raljerer over at tortur kan være nødvendig eller liker å fortelle alle som hører på at det ikke finnes noen større trussel mot verden i dag enn islamsk overtagelse, eller for den saks skyld motsetter seg teknologiske fremskritt i samfunnet man ikke skjønner noe av kun fordi man ønsker å kalle seg selv verdikonservativ, vel, da har man ingen rett til å kalle seg konservativ.
Konservatisme bør innebære aksept for alle som ikke skader andre, menneskerettigheter og demokrati, frihet og minimal statlig inngrepen.
Så hvor burde konservative i dag henvende seg for å få inspirasjon?
Etter de siste årene som kun kan beskrives som en tragedie for GOP er det nok først og fremst Storbritannias Toryer, som nyter mye fremgang, man må se til, og da først og fremst lederen David Cameron. En ekte konservativ, med sjarme og intelligens. Hans prinsipielle personlige støtte til stamcelleforskning (uten å bruke piskene) imponerer meg, og det samme gjør hans fornuftige tilnærmelse til utenrikspolitikk, hans støtte til og måten han støtter NHS (selv om jeg ikke nødvendigvis er enig) og hans ideologiske – men ikke for ideologiske – holdning til politikk generelt.
Og talene hans er ikke dårlige de heller.

Og om du ikke nøyer deg med Cameron er dette et par andre navn som jeg kommer på i farten;
Boris Johnson, Daniel Finkelstein, Alan Duncan, Ron Paul.

Apropos puritanisme; KrF forbyr parfyme på Landsmøtefesten.
Heldigvis slipper vi nok å samarbeide med dem uansett

Mange andre kan tenkes, og forslag mottas med takk