Sweatshops er sosialismens store skrekk. Stakkars barn blir utnyttet for lav lønn til å jobbe lenge. Det er nærmest tortur! Men hvis man ser på det, er det ikke fælt i det hele tatt. Nå kan man rope ut “men det er jo barnearbeid, disse barna burde gått på skole!” og mene at det er umenneskelig. Bare les videre.

Sannheten er at sweatshops er en gudegitt gave til disse fattige menneskene. I stedet for å jobbe som prostituert, får du sitte innendørs og sy klær. De får også mye bedre betalt enn de som jobber som prostituerte eller de som går rundt og graver i søppel etter plastikk å selge. Det er lite risiko involvert i å jobbe i en sweatshop. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er positivt for lokalbefolkningen i land som Vietnam og Kambodsja. Hvis et barn vasser rundt i søppel ute i solen i Kambodsja for 3 kroner dagen, er det da ikke bedre at det barnet sitter innedørs og syr klær for 10 kroner dagen?

I tillegg skaper det faktisk de to ordene sosialister hater mest, “økonomisk vekst”. Hvem er vi til å si at disse landene skal forbli fattige? I den industrielle revolusjon hadde vi også fabrikker og det var en stor del av vår økonomi. Bare fordi vi som sitter på datamaskiner har bedre jobbmuligheter enn å jobbe i fabrikk i Kambodsja betyr ikke at de fattige barna har det. Der har vi sosialistenes problem. De tenker ikke med hodet, de skjønner ikke at de ikke har alternativer slik vi har. Tenk på de fattige!

Jeg er ganske sikker på at disse barna nyter sin jobb mye mer enn de som jobber i fabrikk her til lands gjør.