“— Det er så mange eksempler på at det har skjedd, så jeg tror det må ha hatt en slags effekt. Spørsmålet er hvilke mekanismer som virker. Jeg kan ikke si om det er placeboeffekten som har spilt inn, eller om det er andre uforklarlige mekanismer, sier Ballo til VG.”

Det hele er et tankeeksperiment for å demonstrere hvorfor bevisbyrden ligger på de som påstår at noe ukjent eksisterer.

Men dersom hans gud finnes og er så mektig og så opptatt med detaljer at den tar seg tid til å å kurere enkeltmennesker, skulle man jo også tro at den samme guden er den som gir alle disse uskyldige menneskene sykdommer. I det minste har denne guden mulighet til å hindre all den lidelsen, men gjør det ikke.
Jeg ville ikke hatt noe ønske om å tro på en slik gud, og jeg ville aldri, uansett, tilbedt en slik gud.

Forøverig har vel Gunnar ganske rett

Det å forsøke å få religiøse til å “vokne opp” og oppgi sine usynlige venner er vanskelig og som oftest fånyttes. Men les Christopher Hitchens eller Richard Dawkins for å forstå hvorfor det uansett er nyttig
Ellers så kan Spinoza sikkert gi mange spennende stunder.

Hvor mange forskningsresultater vil du ha som viser “ingen effekt” før du anser det som motbevist, da? Det finnes nemlig hundrevis av rapporter.

Sett at jeg hevder: “Det finnes en hundre x hundre meter stor rosa tekanne i universet”. Da vil jeg, med retten på min side, kunne hevde at det ikke er “motbevist”. Heldigvis ligger bevisbyrden for alle vitenskapelige påstander på den som hevder en teori, ikke motsatt.