Dagbladet melder at både LO lederen og flere andre topper går inn for et høyt lønnsoppgjør.
For en gangs skyld er jeg fullstendig enig med LO.

Deflasjonsspøkelset truer fortsatt, og sett fra et prinsippielt synspunkt er det langt bedre å øke lønningene, og dermed øke folks kjøpekraft, gjennom samhandlinger mellom arbeidsgiver og tager. Enn gjennom nok et håpløst forsøk på statlig innblanding, og keynsianistisk svada. Keynsianismen gjorde at “New Deal” forlenget depresjonen, lignende krisepakker nå vil kun gjøre det samme. Det er derfor langt bedre å la den økte pengemengden i markedet gå direkte til borgerene, som er langt mer effektive i sin allokering av ressurser enn det staten noengang kan være. Samtidig er det at private bruker sine egne opptjente penger det mest moralsk og økonomisk riktige (ref. the four ways to spend money), mens enhver krone staten bruker – som den har tvunget med makt fra borgerene – er moralsk feil, på grensen til forkastelig, og naturligvis økonomisk komplett ueffektivt.
Det er likevel selvfølgelig 2 momenter man må være forsiktig med, for det første vil dette svekke konkurranseevnen til næringslivet – det er lite solidarisk at 70% av de ansatte får lønnsøkning, om det resulterer i at de siste 30% får sparken. Og næringslivet er virkelig nede for telling akkurat nå, med et lavere skattetrykk og en annen regjering kunne kanskje næringslivet ha tålt relativt store lønnsøkninger. Det er ikke tilfellet nå, så en viss grad av moderasjon er nødvendig. (Dog en svekket krone vil ta bort noe av smerten for næringslivet) Man må også huske på at når arbeidsmarkedet blir dårligere så vil det egentlig betinge at lønningene skal minke – så et godt lønnsoppgjør behøver ikke nødvendigvis å innebære enormt store pålegg, et status quo er faktisk mer enn det økonomisk er dekning for akkurat nå, og vi trenger alle å spenne inn beltene for tiden.

Den andre tingen er inflasjonen som nødvendigvis må følge etter denne deflasjonen. Jeg har skrevet om dette før, men kort og godt innebærer enhver lønnsøkning nå enda høyere renter (og dermed også et enda mer moderat lønnsoppgjør i 2010 og 2011). Men det har nok LOs økonomer innsett for lengst. LO føler seg presset og trenger en propagandaseier. Så får de heller ta bakrusen etterpå.
Jeg skulle helst sett LOs makt redusert betraktelig, og skulle da gjerne sett at LO blir frarøvet denne seiren. Men spørsmålet her er om vi skal la staten få mer kontroll over økonomien, eller om “den vanlige arbeider” skal ha ledersete, og da velger jeg borgeren hver gang.
Den enkleste måten å gjøre dette på, som hadde resultert i mer kjøpekraft for den enkelte, langt høyre nettolønn, en friskere økonomi, og et sunnere næringsliv, ville naturligvis vært å gi skattelette, men det er jo denne regjeringen uvillig til å gjøre. Og da er en lønnsforhøyelse det nest beste, og det burde alle gode Høyrefolk støtte.

Dagbladet