Det er blitt sagt at det finnes to typer økonomer, de som ikke vet noe om fremtiden, og de som ikke vet at de ikke vet noe om fremtiden, likevel skal jeg driste meg til å komme med en spådom til forsvar for den neste regjeringen, og til advarsel for alle de som har boliglån.

Verden befinner seg for øyeblikket i en merkelig situasjon, og for første gang siden gudene vet når trues vi av deflasjon. Normalt sett er dette positivt. Det å kontrollere inflasjon er upopulært, fordi det betyr innskrenkning av offentlige utgifter, og når det ikke går (fordi man f.eks. har sosialister i førersetet) høyere renter og mer skatter og avgifter. Kontrollere deflasjon er derimot populært, fordi det innebærer nøyaktig motsatte virkemidler.
Det finnes de som vil påstå at alt dette, kombinert med et statlig styrt inflasjonmål både er økonomisk og moralsk feil og at det er hovedgrunnen til at vi får de økonomiske svigningene. Jeg har da også tidligere støttet det synspunktet.

Akkurat nå gjør sentralbankene verden over alt de kan for å bekjempe deflasjon, og de har startet og vil fortsette med å sende rentenivået til bunns. Det er riktig å gjøre det når økonomien er slik den er nå, for selv om det er mer populært å bekjempe deflasjon enn infasjon, er virkemidlene er mer usikre, og deflasjon er langt mer skadelig for økonomien. Delfasjon medfører at omløpshastigheten i økonomien synker drastisk, og det er det mer enn noe annet som forårsaker en nedgangstid.

Alle regjeringer og sentralbanker skulle derfor ønske at de i stedet for delfasjon hadde hadde inflasjonsspøkelset å stride med. Noe de også vil få ganske snart. Med mindre verden går av hengslende og innfører en sosialistisk økonomi (noe som det økonomisk ikke finnes belegg for), vil vi se at økonomien innhenter seg. Jeg husker fortsatt måten jeg startet dette innlegget på, men om jeg blir presset ville jeg tippe februar- mars 2010 – men andre med langt klokere hoder enn mitt har satt helt andre datoer.

Om man skal dømme fra hvordan sentralbankene har oppført seg tidligere, vil de også denne gangen reagere for sent. Det innebærer at når det igjen “blir fart i” økonomien vil de ikke makte å skru opp renten raskt nok, og de vil dermed måtte overkompensere. Det er den første advarselen, problemene i økonomien er ikke over bare vi får en bedring og blir kvitt stagnasjon og deflasjon. Den kraften sentralbankene nå benytter, med rekordlave renter og opptrykking av penger vil resultere i en skikkelig bakfullhet av inflasjon og økt offentlig og privat gjeld. Og i det øyeblikket økonomien viser tegn til bedring må sentralbankene og regjeringene kaste seg på bremsene. Forhåpentligvis i form av reduserte offentlige utgifter, men mye må også tas med økte renter, og en sosialistisk regjering (eller FrP som selvfølgelig ikke skjønner bæret uansett) kan være troendes til å la vanlige folk ta hele regningen via økte renter.

For å forstå hvorfor dette vil skje, må vi forstå to av de viktigste faktorene som spiller inn på en valutas styrke, omløpshastighet og pengemengde. Det sentralbanker og regjerninger over hele verden nå forsøker er å kompensere for en fallende omløpshastighet med en økt pengemengde. Mens dette i seg selv midlertidig vil hjelpe vil det etterlate et stort problem, for når omløpshastigheten igjen øker til det normale vil den økte pengemengden resultere i en massiv inflasjon – som igjen vil stimulere omløpshastigheten ytterligere. For å kompensere for dette må man derfor redusere pengemengden med å kutte offentlige utgifter og øke rentene. Det er noe å ha i mente for enhver politiker som har planer om å love bestandige lave renter fremover.

De andre advarslene samles i en fin link, nemmelig en analyse fra Times om hvilke nå ukjente utenrikspolitiske problemer vi kan vente til neste år.