Det kan være lett å føle at nyttårsaften blir noe amputert, med mangelen på pinne-fyrverkeri. Men det er lov til bakkefyrverkeri, selv om det nok ikke er helt det samme. VG har en test av forskjellige bakke-pakker, så det er bare å starte å glede seg til klokken tolv. Jeg håper at man ikke går enda lenger til neste år, og forbyr bakkefyrverkeri også…
All min beundring går i dag til enn viss Even Gran og hva han har skrevet i Dagbladet.
Det er desverre slik at mennesker er ganske lettlurte skapninger, og denne Snåsamannen er bare siste rekke i en lang rekke innbildte healere og alt annet svada.
Ingenting er viktigere enn kritiske journalister som faktisk stiller spørsmål ved slikt tull. Ikke minst fordi så mange av dem er komplett ukritiske.
Oppdatert; Han har tjent millioner på å påstå at han kan noe. Men hvor sikker er han på det når han nekter å teste dette vitenskapelig?
Det finnes ord for slikt. Kvakksalver er ett, svindel er ett annet.
Men først og fremst, viser det hvor dumme, uintelligente og upplyste store deler av det norske folk er.
Troen på alternativ medisin (altså medisin som er bevist at ikke har noen virkning) skyldes delvis at mange er forferdelig opptatt av “kjendiser” og slikt tull, men det må først og fremst ses på som nok et tragisk eksempel på hvor dårlig norsk skole er.
Så la meg være litt kritisk selv, og spørre dere, hvorfor feirer dere egentlig jul?
Det har ingenting med denne Jeusfyren å gjøre i alle fall, som Stephen Fry i det fantastiske programmet QI så gjerne forteller oss:
Ta også en titt her;
Richard Dawkins, enemies of reason
Blaatt.com ønsker alle våre lesere en riktig god jul!
I de siste dagene har jeg vært syk, og en dag da jeg lå på sofaen med laptopen gikk den plutselig tom for strøm. Siden jeg ikke orket å reise meg opp for å lete etter strømkabelen bestemte jeg meg for å prøve TV-lykken.
Stor tabbe, etter ti minutters utslitende switching endte jeg opp med å se nyhetene på BBC News, om igjen, og om igjen, og om igjen.
Og det har fått meg til å tenke. Hvis det mest interessante jeg kunne finne, etter omstendig leting gjennom 25 kanaler, var en kort nyhetssending og en detaljert værmelding for Australia, hva er det som egentlig går på TV for tiden?
Vel, jeg har gjort et søk og det viser seg at i tillegg til enkelte talkshow som Operah og Dr. Phil, som begge ser ut til å være designet for den slags type folk som uansett vegeterer foran kopekassen, er det et program hvor c-kjendiser må bruke kondomdress og gå i spagaten for å ikke bli skjøvet ut i et basseng av en skumgummivegg, det finnes flere såpeserier på TV enn sæper jeg kan navnet på, og Discovery Channel, det som en gang var et godt tilfluktsrom, ser ut til å sende en uendelig smørje av skittende mennesker og reporasjer fra tatoveringsstudioer.
Nå, dette holder bare ikke. Jeg tror desverre at det er slik at TV reflekterer samfunnet, og ikke samfunnet som blir påvirket av TV. Men her burde TV selskapene være modige. De menneskene som til tross for det søppelet som sendes fortsatt er klistret til TV-skjermen sluker tydligvis alt, så hvorfor ikke være modige å bytte om på hele TV-programmet?
Jeg vil ha dokumentarprogrammer som gjør narr av alle som latterliggjør kunnskap. Jeg vil ha et tv-program som bringer 6′er elever fra toppskolene i Oslo og Akershus ut i distriktene for å le av rånere, la publikum i “vil du bli millionær” gapskratte av idioten som ikke vet hvilket tiår slaget ved Waterloo var, og jeg vil se folk bli tatt med inn for å bli spådd av spåkoner som skal fortelle dem om en utrolig fremtid, bare for å etterpå le av at de faktisk trodde på det. Jeg vil se folk latterliggjort fordi de har blitt gjeldsslaver etter å ha sløst bort alle pengene sine på alternativ medisin, og jeg vil ha 2-timers foredrag om evolusjonsteori i beste sendetid.
Problemet er jo at selv om tv-slavene aldri ville ha fjernet seg fra TV-skjermen, kanskje med unntak av lørdag kveld hvor de drar ut i flokker i et desperat forsøk på å finne seg tilfeldig sex, er det jo nok at en TV kanal velger bort mitt forslag om hjerneføde i beste sendetid og heller viser pølsespise og spykonkurranse fra Snåsa Shellstasjon for å få hele hopen til å velge bort hjerneføden.
Men, det betyr ikke at man ikke skal prøve. Og der kommer NRK og lisensen inn.
Fordi statseide kanaler som BBC og NRK har mulighet til å se bort i fra titter-rankingen kan de tåle å sende kvalitets-TV en gang i blant, og de kan til og med tåle å produsere de. Attenboroughs programmer demonstrerer dette, utrolig forseggjorte, detaljerte og kunnskapsrike. Programmer som har hatt betydning for og inspirert millioner.
Jeg har sagt det før at ingenting gir en bedre kynisk-realistisk innføring i den politiske verden enn den britiske serien Yes, Minister/Prime Minister. Så, kanskje Sir Humphrey var inne på noe når han erklærte:
(…) subsidy is for art, for culture. It is not to be given to what the people want! It is for what the people don’t want but ought to have!
Når alt kommer til alt tror jeg vi trenger subsidier en gang i blant.
Når faren din gir deg dette navnet, er det neppe så mye håp?…
Spill for alle Høyrefolk.
Spill Pacman og unngå skatt:
Med den nye Max Manus filmen kan det endelig se ut til at den debatt som burde ha vært tatt for lenge siden endelig blir tatt opp; hjemmefronten under krigen. Aftenposten har tatt opp en kronikk om dette, og det er interessant lesning. Ikke alt er riktig, naturligvis, men nok til at enkelte hårsåre folk blir opprørt.
Vi har vel alle i vår familie noen som har gjort hevd på å ha deltatt i motstandsbevegelsen, og alle skulle vel ha likt å få knekt nakken på en nazist, og av den grunn er det litt sårt når illusjonen om at noen utrettet noe blir knust. For selvfølgelig betydde det ingenting. Sprengningen av vervekontoret i Oslo var en god gjerning, men det var ikke akkurat det som felte tyskerne.
Det er med god grunn vi har dårlig samvittighet, det kan fint påstås at det største landsforederiet har ingenting med Quisling å gjøre, men den tilstanden Norske politikere, les; Arbeiderpartiet (og siden Norge var demokratisk; det norske folk), lot forsvaret være i. For uten det landsforederiet ville ikke noe annet ha vært mulig. Til forsvar for forsvaret må man si at måten Tyskland angrep på var helt ny og å forsvare seg mot noe slikt krevde en kreativ tenkning som forsvarsfolk sjelden innehar. Det er likevel et faktum at dersom forsvaret hadde vært i nogenlunde stand ville aldri Tyskerne klart å innta Norge, takket være den britiske flåten. (Så man kan jo spørre seg om hvordan politikerne igjen har samvittighet til å nedprioritere forsvaret, spesielt med nyhetene om at britene har utsatt sine nye hangarskip av Queen Elisabeth klassen.)
I Frankrike ble over 2000 motstandsmenn dømt for ugjerninger etter krigen. Skal vi tro Norge var det ikke en eneste motstandsmann, eller kvinne, som begikk en eneste ugjerning under krigen, og det på tross av at nærmest tilfeldige NS medlemmer ble rundet opp og skutt i dagene etter krigen.
At vi ikke har klart å ta dette til etteretning tyder bare på hvor dårlig samvittighet vi har for vår innsats under krigen, og hvor desperate vi er etter å finne helter.
Og det er det som irriterer meg mest med alt sammen. For, det er pokker ikke vanskelig å finne helter.
Mange mener at USA reddet verden, men, om du vil ha min mening, så var det disse 2927 som reddet verden, pilotene som nedkjempet Luftwaffe under slaget om Storbritannia. Ingen nordmenn var med der, men RAF No. 330, 331,332, og 333, var skvadroner som hevdet seg godt under krigen – en skulle tro det ville bli en like god film?
Noen andre norske helter er det allerede lagd film om, nemmelig SOE agentene som tok ut tungtvannet ved Rukjan.
Det fantes imidlertid motstandsmenn som gjorde en veldig viktig jobb også, nemmelig de på vestlandet og i Nord-Norge som sendte radiorapporter til Britene om Tyske flåteforflytninger. Dette reddet mange seilere i murmanskkonvoiene, og er en av de viktigere norske bidrag under krigen, men det er klart, folk som sitter i fjellskrenten og snakker i radio er vel kanskje ikke helt materialet som egner seg på film. Apropos murmanskkonvoienem så er HNoMS Stords innsats under slaget om Nordkapp noe som det fint kunne ha vært lagd en film om.
Men det mest tragiske med alt dette, er at de virkelige norske heltene under krigen blir glemt, de som faktisk gjorde en innsats så stor at krigsutfallet kunne ha vært anderledes uten dem, og som aldri fikk den støtten de hadde krav på, krigsseilerne.
Så om du trenger helter er det riktig vei å se. Krigsseilerene var helter, nesten på størrelse med RAF og Alan Turing, motstandsmennene var like heroiske, desverre utrettet de lite.
Jeg blir ofte forundret over hvordan endel redaktører for sladderpessen går ut for å forsvare pressens rett til å informere om enhver del av forskjellige menneskers privatliv. “De har selv valgt å være i rampelyset” – er ofte den beste begrunnelsen for grove krenkninger av personvern.
At pressen har en rett til å opplyse om kritikkverdige forhold i et demokratisk samfunn er grunnleggende for at demokratiet skal vidreføres. Ytringsfriheten, og paragraf nummer 100, er grunnpilar i vårt samfunn.
Men skal ikke alle få bestemme hva som blir gitt ut av informasjon i all offentlighet, så lenge det ikke handler om kriminelle forhold eller kritikkverdig bruk av offentlige midler o.l.?
En av de få positive ting med nedgangstider er at ledelsen i store bedrifter blir tvunget til å tenke nytt, omstrukturere og fjerne overforbruk – ikke minst fra dem selv.
Det er mange grunner til å juble over at senatet nå har stanset krisepakken som kongressen vedtok. For det første signaliserer det (endelig) et skritt bort i fra tilnærmingen til korporatisme og tilbake mot demokrati og frihandel. Det er strengt tatt det viktigste.
Det andre er at amerikanske skattebetalere ikke blir tvunget til å betale for biler som er så dårlige at de ikke selv ikke vil kjøpe dem – noe jeg synes er et vesentlig poeng.
Og til slutt; å ikke få den redningspakken vil være redningen for ameriansk bilindustri, en industri som fortjener å overleve. Hvordan? Vel, la Mitt Romney forklare det for deg.
Jeg fant et strålende eksempel på politikernes manglende forstand og forståelse på narkotikapolitikk hos Vox Populi, som jeg tenkte jeg skulle dele med våre lesere.