Vi har ikke et flertall av “snyltebiller” i ordningen for uføretrygdede. Det er en tåpelig påstand som savner ethvert belegg.

Vi har heller ikke en befolkning i Norge som er tomme for kreativitet, engasjement og innsatsvilje. Vi har masse av det!

Vi er heller ikke et folk dominert av misunnelse, grådighet, uvitenhet og latskap.

Denne artikkelen er rett og slett bare en fantasifull elendighetsbeskrivelse. Den har fint lite med virkeligheten å gjøre.

Det er faktisk de som har vært i jobb som belaster trygdebudsjettene klart mest. Det som ubetales til dem i sykelønn og uføretrygd er rimelig mye sammenlignet med det som utbetales til sosialklienter og unge uføre.

JA, få de “latsabbene” som er rene sosialklienter i ut i jobb. Og i norge som “nordmann” trenger man fanken ikke jobbe for 35 kr i timen.. og jeg har nå jeg kunne jobbe, jobbe med drittjobbene, nemlig som søppelmann og septikbilsjåfør.. for 80 kr i timen.. De som kjørte for andre irmaer hadde 100 kr i timen da,, Så jeg vet hva det vil si å jobbe. OG jeg trivdes faktisk med det. men nå kan jeg altså ikke mer..
Men tenk på det, at å tømme søppel er en VELDIG viktig jobb, bare se nede i Napoli tror jeg det var. DEr flyyyyyter søpla i gatene nå..

Dessuten, jeg synes ikke at 10.000 er så katastrofalt mye. Det er grovt sett 60.000 i hvert årskull, noe som betyr at det er rundt 600.000 i den aldersgruppen. Det er under 2 prosent av hvert årskull. Jeg ser det ikke som urimelig at man har et helt ubrukelig individ på annenhver skoleklasse. Særlig når man inkluderer misdannete, tilbakestående og alt det andre som også er inkludert i de tallene. Etter min erfaring er det heller minst en person i en skoleklasse på 30 som strengt tatt ikke duger til noe som helst.

Problemet blir når man med gode intensjoner får helt feil resultat. Som man kan lese i artikkelen har det vært en 25 % økning på et gitt antall år. Jeg tror ikke det henger på greip med virkeligheten.

Nav fungerer ikke som det den institusjonen skal være – noe som får arbeidsføre ut i arbeid igjen.

Det å ta vare på de som faller utenfor samfunnet, har vi råd til.

Men hva er vitsen med å ansette en som ikke er interressert i arbeide????

2. Flere ser ut til å magnle sosial samvittighet. Noe av poenget med å danne et samfunn er nettopp å skape betingelser så flere overlever i forhold til å leve i en jungel (selv om samfunnet etterhvert mer og mer ligner en jungel)

3. Hvordan man måler “arbeidsevne” er uklart, men skjønn spiller antakelig en rolle i tillegg til at man som regel har en viss idé om hva et menneske klarer.

4. Det er ingen skam å gå på trygd. Dersom mennesker klarer å leve et noenlunde levelig liv på trygd, hvorfor i all verden skal arbeidsføre plage dem med å betvile uførheten?

5. Dette landet lider av en 1930-talls vrangforestiling om at arbeidet fortsatt adler folket. Galt!

6 Ideen om borgerlønn er heller ikke å forakte. All den tid mennesker er mennesker og har verdighet, skal de ha midler til å leve verdifulle liv, enten de arbeider eller ikke. Dette er den fundamentale ideen konservatie, liberalister, arbeidstilhengere, sosialdarwinister og andre, ikke ser ut til å ha fått med seg. Dersom mennesker ikke tar vare på hverandre, ender vi i en jungel hvor de svakeste dør først. Det er et etisk ideal vi selv ikke kan si vi identifiserer oss med.

Vennlig hilsen

Platonix