- Kan virkelig 3810 arbeidsgivere ta så feil?
Det er et spørsmål som jeg stiller meg selv.
Etter 3810 arbeidssøknader er det kun 6 arbeidsgivere som har innalt til intervju og ingen med positivt utfall. Historien høres unektelig ikke god ut. Og det er grunn til å se på den med kritiske øyne. Link til Dagbladet.
Dette er nok helt klart et problem som mange ser til daglig, og jeg har sett mange tilsvarende historier i media tidligere. Mennesker som på papiret virker å ha gode kvalifikasjoner virker å ikke komme igjennom. Man gir opp. Hvem ville ikke følt seg maktesløs etter 3810 søknader? Jeg ville.
Det kan være lett å tenke at det er noe bakenforliggende som er grunnen til alle disse avslagene. Det kan da virkelig ikke være at så mange arbeidsgivere som ikke vet sitt eget beste? For etter 3810 arbeidssøknader er det vanskelig å tro at det er ingen av jobbene Sima er best kvalifisert til.
Arbeidsmarkedet i dag er så “brennhett” som man hører nærmest daglig. Likevel er samfunnet for dårlige til å benytte seg av de ressursene som finnes. Her må det likevel ligge noe annet til grunn, noe annet nekter jeg å tro. På vegne av det norske samfunnet håper jeg virkelig det.
31 Responses to “- Kan virkelig 3810 arbeidsgivere ta så feil?”
By Peder Ås on Jan 31, 2008 | Reply
Det står at 99,99% av norske arbeidsgivere er rassister, eller at søkeren har åpenbare mangler for å få en jobb.
Her burde dagbladet.no anonymisert personen og brukt et illustrasjonsbilde.
By Rolf Marvin Bøe Lindgren on Jan 31, 2008 | Reply
Hun er utlending, kvinne, farget, over 35, med utdannelse som nordmenn ikke kjenner, og sannsynligvis en noe broget CV. Det er alt galt på en gang.
Uansett hvor presset et arbeidsmarked er, er det risikabelt å ta inn hvem som helst. Mange norske bedrifter har ikke ressurser eller risikoevne til å ta inn mennesker med eksotisk bakgrunn.
By Jonas on Jan 31, 2008 | Reply
Ja, 3810 norske nordmenn fra Norge kan ta feil når det kommer til det å være åpen for andre kulturer! Min kone holder nå på med sin andre mastergrad fordi hun ikke vil gå i 3-4 år med bare jobbsøking, og fordi hun ikke vil jobbe som sekretær når hun har en mastergrad (i teknologi, som man skulle tro automatisk ville gi jobb i dagens “hete arbeidsmarked”) etter studier her i Norge. Det er veldig lett å si at “det må være noe annet som ligger bak” når du selv er fra Norge og enkelt kan få deg en eller annen jobb for å betale regningene (enten du har høyere utdanning eller ikke). Dessverre er det mange som tenker som dere, at det må være en grunn til at Sima ikke får jobb. Det kan godt hende, blant annet pga. alder, men å undervurdere diskrimineringsfaktoren slik dere gjør er noe som dessverre går igjen altfor ofte.
By Puffin Muffin on Jan 31, 2008 | Reply
De som går gjennom søknader og CVer bruker noen få sekunder til å se om de gidder å lese nærmere. Når søknader og CVer bærer preg av å være masseproduserte, gidder man ikke lese engang. Hvorfor kaste bruk tid på noen som egentlig ikke ønsker seg jobben?
Den gang jeg var aktiv arbeidssøker, brukte jeg en hel dag til å komponere en søknad. I tillegg hadde jeg to korrekturlesere for å være sikker på at ALT var i orden.
I dag er jeg i en situasjon der jeg leser søknader, og jeg er helt forbauset over hvor dårlige det fleste er. For eksempel, jeg tar i mot søknader med grove språkfeil og til og med SMS-språk. Disse kastes med en gang. Hvorfor skal jeg ansette noen som ikke engang bryr seg om å gjøre godt førsteinntrykk?
Hvis denne Sima mener at hun er så flink, jeg oppfordrer henne til å legge ut CV og eksempler på søknadene hun har sendt ut en eller annen plass på nett slik at vi kan se hvor flink hun egentlig er.
Hilsen,
utenlandsk kvinne med über-utenlandsk navn
By Immi on Jan 31, 2008 | Reply
Til deg kvinne med uber-utlandsk navn.
Håper du virkelig ikke mener seriøst det du skriver. Har du fått jobb og blitt itt høy på pæra eller? Nå må du bare gi deg. jeg har selv jobbet på et sted der vi fikk mangen søknad, og de som hadde utlandsk navn var de alltid skeptisk til fordi de lurte på om de kunne snakke godt norsk. Så de prioriterte heller en som hadde mindre erfaring, men hadde NORSK navn. Så skjerp deg og ikke prøv å oppfør deg som mangen av de tullingene som hiver en CV med utlandsk navn.
Hilsen utlandskvinne md veldig høy utdannelse i NORGE, men dårlig jobb!
By Phi on Jan 31, 2008 | Reply
Enig med Immi.
-Men, hun har jo bodd i Norge i 16 år. regner med at hun kan en del om norsken og gramatikken.
By Øyvind on Jan 31, 2008 | Reply
Eh man kan vel ikke se om en CV er masseprodusert eller ikke. Det står jo ikke antall kopier på arket.
By hallo on Jan 31, 2008 | Reply
Samboeren min har teknisk bachelor + ledelse/HMS Mastergrad fra europeisk høyt anerkjent universitet. Videre har hun 2 års arbeidserfaring fulltid, med stort internasjonalt firma med internasjonale kunder fra hele europa. Snakker flytende engelsk, tysk, polsk, og snart flytende norsk. Bosatt i et av de største internasjonale arbeidsmarkedene i norge, som skriker mest etter ingeniører som henne - men får hun jobb ? Neida. Kulturforskjeller, språkutfordringer, kompetansemangel osv. osv. - Det er utrolig hva nordmenn kan finne på som unnskyldninger for å velge bort kandidater med utenlandsk bakgrunn. . . . DETTE ER SKAMMELIG FOR DET NORSKE SAMFUNNET. vi liker å tro at vi er så åpne og internasjonale, jommen sa jeg smør…… internasjonal erfaring ? i internasjonale selskaper ? nei, den kompetansen kan du like godt kaste i søppelbøtta…
Denne kvinnen har høyere utdanning fra kjemi og biologi - står vi ikke i samme døra å skriker etter slik kompetanse ? SNAKKER OM Å MØTE OSS SJØL I DØRA!!!!!!!!
Det er når jeg leser og hører om slike historier jeg er flau over å være nordmann…..
By Gammern on Jan 31, 2008 | Reply
Til “utenlandsk kvinne med über-utenlandsk navn”.
Du er helt på bærtur eller skal vi si fahren sie bitte zu hause
By nissen på berget on Jan 31, 2008 | Reply
HALLO::: jeg er også gift med en høyt utdannet utenland person.Her er det noe som ikke stemmer i din beskrivelse av det norske arbeidsmarkedet.Min ektefelle snakket også “flytende” flere språk da ektefellen min kom til Norge.Men det viste seg raskt at de språkene ikke var mye verdt da “det kjennte universitetet” hun hadde studert på ikke hadde språklærere som var skikkelig kvalifiserte = jaj spikke fyting eglisski(bare et eksempel)
Forøvrig fikk min ektefelle jobb etter 3 mnd her i Norge og jeg er stolt av å være nordmann!!!
By Puffin Muffin on Jan 31, 2008 | Reply
Immi, du sier “jeg har selv jobbet på et sted der vi fikk mangen søknad, og de som hadde utlandsk navn var de alltid skeptisk til fordi de lurte på om de kunne snakke godt norsk. Så de prioriterte heller en som hadde mindre erfaring, men hadde NORSK navn. Så skjerp deg og ikke prøv å oppfør deg som mangen av de tullingene som hiver en CV med utlandsk navn.”
Hva er mangen? Skal det være et norsk ord?
Mener du at jeg lyver? Jeg har heller ikke sagt hva slags navn står på søknadene jeg mottar. Bare at det fleste er dårlige. Det kan hende at søknadene til Sima er dårlige, eller ikke fangende nok til at en arbeidsgiver legger merke til dem.
Til nissen på berget, jeg har truffet mange utlendinger som har høyere utdannelse, men i et fagområde som er nullverdt, dvs sånne “humanistiske” fag som er grunnlag for “vil du ha pommes frites ved siden av”-vitser. Ikke rart at de ikke får seg jobb.
By antirase on Jan 31, 2008 | Reply
til puffin muffin. “mangen” er et norsk ord. fra “mang én”. skriveformen “mangen” brukes i store deler av landet; dog mindre i østlandsområdet.
anywho, det høres ut som du er en del av problemet - hvis du har så god innsikt i markedet og hva som skal til for å få jobb, hvorfor hjelper du ikke da Sima og andre som henne? Hvis du er klar over hvor vanskelig det kan være, men at det i tillegg finnes løsninger, hvorfor ikke hjelpe til? Du må jo ha respekt for mennesker med innvandrerbakgrunn (om ikke annet enn ved navn) og situasjonen de står i - så hvorfor ikke hjelpe de, istedet for å kritisere ytterligere.
Jeg har egentlig vanskelig for å forstå hva du er så sint for. Hvis du selv har jobb? Hun gjør ikke annet enn å presentere sin vanskelige og uholdbare situasjon. Det er for min del ingen tvil om at det er diskriminering som er årsaken. Ingen - og jeg mener ingen - “hvit” nordmann med norsk navn trenger å søke jobb i fire år. Og særlig ikke med den innsats og målbevissthet som Sima tydeligvis har hatt.
By Marina on Jan 31, 2008 | Reply
Jeg er norsk, men på grunn av at noen av forfedrene mine var jøder, portugisere og nederlendere ser jeg ikke spesielt ‘norsk’ ut. Jeg vokste opp ute på landet i Norge, gikk på videregående skole i Norge og jobbet i Trondheim i et års tid, men etter den tid jobbet jeg i Frankrike og USA, og jeg fikk universitetsgraden min i USA. For tiden jobber jeg i USA.
Fra tid til annen tenker jeg på å dra tilbake til Norge, men da må jeg jo kunne få en jobb der. Det har vist seg å være vanskelig. Jeg blir ofte innkalt til intervjuer, men jeg har enda til gode å bli spurt et skikkelig spørsmål. Alt dreier seg om å forsikre seg om at jeg er krampenorsk og kommer fra overklassen, noe jeg ikke gjør. Jeg har blitt spurt hva faren min gjør, hvilke klubber moren min tilhører, om jeg spilte tennis som barn, om jeg deltar i 17 mai feiring der jeg bor (det finnes ingen), om jeg lager norsk mat hjemme, om jeg har bunad, og hva huset jeg vokste opp så ut som.
Firmaene som har kalt meg inn til intervju har alle gjort et meget dårlig og useriøst inntrykk. Alt de spør om ville vært ulovlig i USA. Det er derfor jeg fremdeles er her.
Og ettersom kvalifikasjonene mine er gode nok her, hvor det er høyere arbeidsledighet i mitt felt enn i Norge, tror jeg ikke det er det det står på. Norske firmaer får bare takke seg selv hvis de har problemer med å finne kvalifisert arbeidskraft.
By xen on Jan 31, 2008 | Reply
Om man ser bort i fra kjønn og hvor personen kommer fra så er egentlig hovedproblemet at arbeidsgivere i Norge har svært lite erfaring med å ansette folk som bryter fra mengden. Med andre, de ser blindt på utdanning og erfaring. Så når det kommer til IT i Norge skal man enten ha kontakter eller være 20 år, ha 40 års erfaring og 10 år fra universitet.
Det er håpløst å få jobb i Norge om man er selvlært og har gode kunnskaper eller relevant erfaring.
Takke seg til at firmaer i andre land er mye mer åpne og viser at de har tro på deg når du søker jobb enn de er i Norge.
By Student on Jan 31, 2008 | Reply
Kjære Puffin Muffin,
Du er nok ikke den rette personen til å snakke om språkfeil!
Begrunnelse for påstand:
Språk-,grammatik-, skrive eller ordstillingsfeil 1: “Når søknader og CVer bærer preg av å være masseproduserte, gidder man ikke lese engang” FEIL: når et verb står i infinitiv (slik som ordet “lese”), så må infinitivsmerket “å” stå stå foran verbet. Det bør du, som behandler jobbsøknader, vite!
Språk-,grammatik-, skrive eller ordstillingsfeil 2: “og jeg er helt forbauset over hvor dårlige det fleste er.” FEIL: Dette er enten en skrivefeil, eller så vet du rett og slett ikke forskjellen mellom ordet “det” eller “de”. Du mener vel “hvor dårlige DE fleste er”??
Språk-,grammatik-, skrive eller ordstillingsfeil 3: “Hvis denne Sima mener at hun er så flink, jeg oppfordrer henne til å legge ut CV og eksempler på søknadene…” FEIL: Her har vi en grov ordstillingsfeil. Dessuten så mangler ordet “så” også. RIKTIG: “Hvis denne Sima mener at hun er så flink, SÅ oppfordrer jeg henne til å legge ut CV og eksempler på søknadene”
Puffin Muffin, du er etter min mening ikke kvalifisert til å skrive/snakke om språkfeil, når du selv har mange språkfeil!
Jeg vil også nevne at det er flere feil i teksten din, men jeg gidder ikke å bruke tiden min på det!
Jeg håper sannelig ikke at søknaden min havner i dine hender når jeg begynner å søke på jobb!
Jeg er nemlig selv utlending, og skammer meg over at du også er det… Og grunnen til det er ikke dine språkfeil, men din dårlige holdning til likemenn.
Hilsen,
En bosnisk språkstudent
By henning on Jan 31, 2008 | Reply
Jeg er faktisk litt forbauset over at ingen nevner at man burde bruke profesjonelle rekrutteringsbyråer hvis man 1) Er usikker på søknadsoppsett 2) har Jalla Balla navn og litt “osikker” på gramatikk 3) De jobber aktivt for å få mest mulig folk ut i arbeid slik at de selv kan tjene mest mulig penger for seg og firmaet sitt.
Nevner noen; Manpower, Adecco, Madison select etc.
Eller hvis man har høyere utdanning innen økonomi / markedsføring så er Kelly Services et godt alternativ.
Sivilinginører / ingiører / teknisk faglærte så er Necon et bra startsted.
Og det beste der er at man kan 1) legge ut søknaden elektronisk 2) Ringe dem å avtale et intervju med en personlig veileder
Dette vil da føre til at man ikke behøver å skrive søknader på nesten 4000 jobber.. Da firmaene gjør det for deg.
Og må nesten legge til at jeg tror at overnevnte damen må være ufattelig dårlig til å skrive søknader.. Da er det greit med litt hjelp
By Karen on Jan 31, 2008 | Reply
TIL PUFFIN MUFFIN
Merkverdig å lese innlegget ditt hvor du skriver at før brukte du en hel dag på å komponere en søknad,og at du i tillegg hadde korrekturleser for å være sikker på at alt var i orden.Jeg bare ler av deg,du har så mange skrivefeil at det blir latterlig at du rakker ned på andre.Hva er egentlig problemet ditt?Er det fordi du er den utlendingen som har klart seg godt som nå kan kaste andre utlendinger sine søknader?Skjerp deg med de rare holdningene dine mot andre likemenn,sånne som deg gjør meg helt flau på alles vegne,ta deg et lite norskkurs før du slenger med kjeften til andre her som skriver norsken mye bedre enn deg!!!!
By kaura on Jan 31, 2008 | Reply
Jeg er 35 år utenlandsk ,mørk og høyutdannet kvinne og skjønner ikke det store problemet med å ikke finne seg jobbb i Norge.Jeg jobbet som sekretær i begynnelsen men etterhvert fant jeg en stillingen som passet med min utdannelse.Klart Nordmenn er litt skeptiske og er ikke så åpne som andre nasjoner.Men når man er utlending man må være ekstra smart og ekstra flink for å konkurrere med nordmenn. Vikar byråer er veldig flinke med å hjelpe. Jeg tror Sima har hatt veldig uflaks.Sima er en inder og Norge importere så mange dyktige IT Konsulenter fra India. fleste av dem i er i 20 årene.Tror alder er et hinder for Sima og mange norke kvinner i slutten av 40 åra kan ha problemer å finne seg jobb.Men når Sima er utenlandsk er litt vanskeligere.
Stå på og ikke gi opp!!
By Øyvind on Jan 31, 2008 | Reply
Enkelt og greit Kaura, godt sagt. Vi legger for mye i det, hun har bare hatt maks uflaks. Det finnes helt klart arbeidsgivere som diskriminerer, men de er typen til å diskriminere flere enn bare utenlandske. Det betyr ikke at alle diskriminerer.
By Anniken on Jan 31, 2008 | Reply
til det XEN sier om at: “Det er håpløst å få jobb i Norge om man er selvlært og har gode kunnskaper eller relevant erfaring.”
Jeg kjenner selv en person som har fått jobb akkurat pga selvlært erfaring,
innenfor akkurat det yrket du nevner, nemmelig IT.
Han har ingen relevant utdanning, hadde heller ikke jobbet i andre IT firmaer tidligere. Men han har nå en jobb der det egentlig kreves 5 års høyere utdanning.
Det meste handler om flaks/uflaks og hvordan du klarer og “selge” deg selv…
(litt off-topic til emnet om Simba, der jeg ikke har noen forutsetninger for å ha en mening.)
By b on Jan 31, 2008 | Reply
Er selv 21 år, norsk og har jobbet som daglig leder i en butikk i nå snart to år. Trives i jobben min, har møtt mangen forskjellige folk og har hatt mangen på intervju. Når det gjelder søknader som er masseprodusert, Øyvind, kan en lett se det hvis en ser igjen samme utformingen på søknad/CV. Personlig er jeg åpen for alle typer mennesker, utlendinger eller ikke, men ser jeg en søknad hvor navnet på avsenderen ikke er nordisk, blir jeg litt mer skeptisk pga erfaring fra utenlandske som jeg har hatt på arbeid i prøvetid, men vært nødt for å avskjedige. Gjelder ikke nødvendivis de som har bodd her en kort stund, men også de som har bodd her i 15-20 år. Årsakene har ofte vært kulturforskjeller mellom selgeren min, forbrukeren og mine ansatte. Andre barrierer som ikke er så lette å komme over er og språket. Hvis en ikke kan skikkelig norsk, så er en dessverre ikke kompetent, etter min mening, til å jobbe og utføre en god tjeneste i Norge. Sier ikke at de skal ta hva som helst, men alle må begynne et sted. Selv er jeg 21 år, og mangen tenker sikkert; “hva gjør en person som er så ung, og sikkert ikke har arbeidserfaring som daglig leder?” Jo, jeg har jobbet hardt, stått på, god erfaring etter å ha vært “selvstendig” (les; tjent mine egne penger), siden jeg var 13 år. På den måten har jeg lært å ta ansvar, få økonomisk forståelse og forståelse for andre mennesker, interesse av å finne ut hvordan arbeidslivet fungerer osv. Og ja, jeg har gått på skole.
En siste ting: Hvis jeg skal ta prosentandelen av søknader som har gått rett i søppelet som har komt fra nordmenn vs. utlendinger har det gått flere av “Ola Nordmann” sine søknader rett i søppelkassen, i motsetning til andre. Grunnen til det har med å gjøre at jeg FORVENTER at en nordmann kan skrive på norsk, og at det ikke er skrivefeil og lignende i en søknad.
Uansett, det vil alltids være noen som har vanskligere for å finne seg jobb enn andre. Søknadsprosessen starter fra det øyeblikket du skriver søknaden til du har vært på et eventuelt intervju, fått innkalling til et intervju eller fått avslag. Gjelder bare å stå på, og satse!
By Babelfisken on Feb 1, 2008 | Reply
Det er tydelig at erfaringene fra utlendinger er varierte, det er lett å se av innleggene her.
Man sier at det er et stort problem med rasistisk motivert diskriminering. Jeg tviler på at det er mye rasistisk motivert men heller av usikkerhet, men uansett er motvekten en nesten like stor hindring; overbevisningen om at man blir diskriminert.
Ser bla utdannede biokjemikere blir diskriminert ifølge frustrerte innlegg her. Vel, jeg kjenner da mer enn en person som har måttet etterutdanne seg etter sin master ganske enkelt fordi akkurat på kjemi og særlig biokjemi har vi for mange som utdanner seg. Kvinner finner av en eller annen grunn akkurat disse fagene mer intresannte enn alle andre tekniske fag og velger dette. Dermed blir de stående i jobbsøker kø. Det gjelder uansett farge og opprinnelse.
By Eivor Johannessen on Feb 1, 2008 | Reply
Hei…om det er rasisme eller ikke vet ikke jeg.Men har selv vært jobbsøker og aldri hatt en dag med dagpenger.Så giftet jeg med en utlending,skiftet bolig,etternavn adresse osv og søkte ny jobb…
Ikke en eneste av disse 103 søknadene resulterte i intervju.Alle ble avslått.Jeg ringte tilbake til en av disse arbeidsstedene og fikk bekreftet at stillingen var fortsatt ledig,men i svaret fra denne arbeidplassen,som jeg hadde skriftlig,var nå stillingen besatt.Da jeg ringte brukte jeg pikenavnet mitt.Jeg forklarte at jeg hadde søkt og fått beskjed om at stillingen var besatt,men visste fra andre kilder at dette ikke var riktig.Hun ble ganske forfjamset og lurte på navnet mitt igjen,jeg brukte nå mitt nye afrikanske navn,og hun sa åh,er du norsk?Er det mulig..Det står faktisk i CV,som de ikke engang hadde giddet og lest.Jeg har nå tatt tilbake mitt pikenavn,og har fått mange jobbtilbud.Så kjære nordmenn,det er veldig mye hverdagsrasisme i dette landet.Jeg har selv mørk mann og brun baby og opplever veldig mye hverdagsrasisme.Hvis du er aldeles hvit og ikke er i miljøer med utenlandske,vet du ikke hva det dreier seg om.Men det er veldig mye rasisme i dette landet.De som benekter dette er veldig hvite!
By Dulah on Feb 1, 2008 | Reply
jeg kjenner hennes problem. Jeg hadde samme problem og situasjon som henne. jeg ga ikke opp. heldigvis fikk jeg jobb i et internasjonalt firma hvor vi har masse utenlandske ansatte. jeg tror ikke jeg kan få jobb hvis hun som intervjuet meg er norsk. hun er også utlendninger. hun er flott og veldig tolerant det jeg ikke kan finne i NORDMENN. dessverre får jeg ikke flytte til mitt hjemland fordi min svigermor har kun et barn og hun er over 40. det er umulig for oss å forlate henne alene i landet.
Hvorfor MANGE nordmenn er så close-minded? Hvorfor tenker dere ikke for fremtiden. Jeg så mange NORSKE ungdomer bryr seg bare med utseendet, penger, sex osv. I arbeidsplass ser jeg at utlendninger er FLINKERE enn NORDMENN som er mest late og ofte sykemeldt!!!!
Jeg snakker ikke godt norsk men sjefen min vil at jeg ikke gi opp og lære norsk på kontor. Det er bra! Jeg hater ikke norge og nordmenn, jeg vil bidra noe for landet og sitt folk!!!
Jeg kommer ikke fra fattig familie. Jeg har gode utdannelse både fra mitt land og norge, og det tok 2,5 år frem til jeg fikk jobb. Jeg sendte over 5 jobbsøknader hverdag før jeg fikk denne jobben. Tenk på dere NORDMENN! Dere er enda verre en HITLER og hans NAZI gjengen.
By Å on Feb 1, 2008 | Reply
Til Dulah
Blir svært provosert av å lese det du skriver. Jeg ser ikke på meg selv som rasist men av og til blir jeg kraftig lei av å se hvor godt dere utlendinger får det når dere kommer hit og så er dere ikke engang takknemlige. Dersom du har det så forferdelig her blandt oss som er verre en Hitler og nazi gjengen hans forslår eg at du pakker sekken din å reiser i morgen. Den unskyldningen om svigermor er for dårlig. Det norske samfunnet tar seg av henne dersom hun er gammel eller syk.
Mange utlendinger er kjempe ok mennesker og det er helt ok at dere får det bedre her en hvor dere kom fra. Dersom eg går gjennom byen en formiddag en hverdag så slår det meg at det er vanvittig mange utlendinger i forhold til nordmenn. Hvorfor er ikke disse i abeid? Det er disse eg mener eg blir provosert av å se.
Og til henne som ikke får seg jobb etter 3810 jobber: Meld deg inn i et rekruteringsbyrå! De fikser deg nok en jobb. Og kansje du burde skifte navn. Det skaffer deg sikkert et par jobbintervju iallefall.
Men det hadde vert spennende og lese en av desse søknadene du har sendt ut. 6 intervju på 3810 søknader. Høres ut som en elendig søknad i mine ører…
By Moddy on Feb 1, 2008 | Reply
Her tror jeg det handler både om et fagfelt med veldig mange kvalifiserte jobbsøkere, masseproduserte søknader og sikkert også endel usikkerhet i enkelte firmaer.
Men hvis dama bor i eller rundt Oslo tror jeg ikke bedriftene er så skeptiske som folk her forteller om. Jeg jobber selv i IT-bransjen, og jeg både jobber sammen med og treffer mange innvandrere i tilsvarende firmaer.
Dyktige folk får jobb selv om de har fremmedartede navn. Det handler om å beherske språket, være dyktig på å skrive søknader og cv’er der man viser at man skjønner hva jobben går ut på og at man i intervjusituasjonen klarer å selge seg selv.
By Robert on Feb 2, 2008 | Reply
Jeg synes vel egentlig det er litt feil fokus på Nordmenn og deres holdninger mhp. ansettelser av mennesker med åpenbar utenlandsk bakrunn. Jeg har selv hatt forskjellige jobber i Norge i perioden 1988 til 2001, der jeg har jobbet som alt fra lavtlønnet fagarbeider “på grasrota”, til godt betalt IT-Sjef i et internasjonalt anerkjent firma. I dag er jeg medeier i et flernasjonalt teknologiselskap, samt arbeidsgiver for et såvidt tosifret antall personer - og vi har en relativt god vekstkurve.
Når jeg tenker litt tilbake, hvordan det var å være arbeidstaker, slår det meg at jeg faktisk ble innkalt til intervju - og svært ofte fikk jobbene jeg søkte på, fordi jeg faktisk brukte tid på subjektet. Det vil si, jeg sendte ikke søknader i øst og vest, men brukte derimot mye tid på å finne svar på spørsmålet “hva vil jeg jobbe med, og hvorfor”. Når dette var avklart, brukte jeg tid på å finne bedrifter jeg helt klart følte var riktig sett i forhold til egne ønsker og egen motivasjon.
Søknaden ble skreddersydd til bedriften og jobben jeg søkte på, og jeg gjorde mitt beste for å skille meg ut i mengden. Dette gav meg svært ofte intervjuplass, og i forkant av disse intervjuene brukte jeg en anseelig mengde tid på å studere bedriften. Og jeg kan informere at det er ikke noe som imponerer en arbeidsgiver mer enn at du faktisk vet mer om bedriften enn intervjuer selv. For ikke å glemme, vær selvsikker og kontant, hvis du blir spurt om noe. Bruk gjerne et par akademiske sekunder på å tenke deg om, men svar kontant og sikkert. Og korrekt.
Jeg kan nevne et eksempel, en intervjuer spurte meg noe sånn som “hvorfor skal vi ansette deg, du krever jo 150 000 mer i året enn det vi har budsjettert med”. Mitt umiddelbare svar var “Dette er den viktigste stillingen i firmaet, en nøkkelposisjon mellom egne ansatte, partnere og kunder. Du har rett og slett ikke råd til å ansette feil mann her, selv en bagatelltabbe kan fort koste firmaet hundretusener…”
Jobben var min, samme dag.
Nuvel, som arbeidsgiver den dag i dag får jeg et hundretalls søknader og resymeer i løpet av et års tid, og det er nesten litt moro å se hvordan jeg behandler disse. Jeg har (heldigvis) ikke tid til å sitte å lese søknader hele dagen, men jeg åpner da i det minste de fleste av dem, og et mønster som gjentar seg selv er nemlig at de søknadene som ikke inspirerer meg til videre lesning etter de fem første sekundene, går rett i arkiv tretten. Min personlige mening er nemlig at jeg ønsker å ansette inspirerte og kreative mennesker med evne til å stikke hodet litt lengre frem enn de rundt seg. Jeg bryr meg svært lite om formell utdannelse, men de må ha genuin interesse for den jobben vi har utlyst, og være i stand til å forklare hvorfor de er så.
Vårt område er eksplisitt, og jeg vet av erfaring at utdannelse spiller liten rolle. Det er klart jeg vil velge en Bachelor eller Master fremfor en selvlært kandidat, hvis de ellers har samme lønnskrav og motivasjon, men dette er av politiske årsaker. På papiret og årsrapporter ser dette mye bedre ut for eiere (les: investorer), for ikke å nevne - det ser bedre ut for kundene som kjøper våre produkter og tjenester.
Men, det hender at man som arbeidsgiver bommer helt, der man setter magefølelsen til side fordi kandidaten har en fantastisk CV og fantastisk motivasjon og entusiasme for å gjøre en god jobb, men i praksis har de vært absolutt udugelig. Dette har hendt, og de har forsvunnet like fort ut som de kom inn.
Kulturell -og religiøs bakgrunn er faktisk et element arbeidsgivere vurderer i sitt stille sinn, selv om dette nok strengt tatt er ulovlig. Jeg har selv opplevd arbeidstakere som påberoper seg retten til særbehandling på grunn av religiøs overbevisning. Dette er ikke et problem sett i individuelt perspektiv, men kollektivt sett kan dette utvikle seg til å bli en hodepine av de helt store. Og hvis man ser dette i perspektiv, så går jo religion og kultur som “hånd i hanske”. Selv om de færreste praktiserer sin religion, så praktiserer de likevel kulturen som følger religionen. Dette er ikke til å unngå.
Men til saken, jobbsøknader skal ikke masseproduseres, dette er noe arbeidsgivere lukter lunta på med en gang. Vær ærlig, kreativ og målbevisst, la arbeidsgiver få en genuin følelse av at du virkelig ønsker jobben, og at du er rett person. Tenk glade tanker før du skriver søknad, og før du går på et eventuelt intervju. Vær positiv, legg nervene igjen hjemme.
Med hilsen
Robert.
By Bernt Marius on Feb 2, 2008 | Reply
Tror det er veldig mange her som mister perpektivet litt når det gjelder beskyldningene mot Mor Norge. I India er rasismen satt inn system gjennom kastesystemet. Jeg kjenner en indisk kvinne som ikke hilser på en annen jeg kjenner på grunn av kastesystemet deres. I Afrika kan etnisk vold resultere i at mennesker dreper naboene sine. I Kina er minoritet bare et annet ord for å være rævkjørt. I Russland blir asiater og muslimer banket opp på gatene. I Paris har det de siste årene vært flere utbrudd av vold organisert etter etniske linjer. I nordamerika er det etniske konflikter mellom angloamerikanere, afroamerikanere, mexicanere og urinnvånere. I det hele og det store synes jeg det blir fjottete å sitte å snakke om at det er marginalt mer vanskelig å få seg jobb med et eksotisk navn. Det sier seg selv.
By Sebastian on Feb 2, 2008 | Reply
Forøvrig takk Robert for en veldig god kommentar. Tror det er mange som har noe å lære av en sånn innstilling til jobbsøknader, selv om det nok er enklere for noen enn andre.
By Nancy on Mar 2, 2008 | Reply
” De som rir vet ikke hvordan det er å gå”.
Det som er glemt her er at mange minoriteter med ikke vestlig bakgrunn har den samme situasjonen som henne. Jeg ønsket at jeg kunne bruke flere navn men det kan jeg ikke. På et kurs ble jeg kjent med flere som hadde 2 eller 3 master grader fra USA, UK og BI. Likevel var de arbeidsløse. Mange arbeidsledige med den samme historien ikke ønsker å stå fram med sin versjon. Dette høres rart ut for etnisk normen som aldri havnet i en slik situasjon. Det finnes et ordtak som sier ” De som rir vet ikke hvordan det er å gå”. Det er ren diskriminering. En ny undersøkelse som ble gjort av Diskrimineringsombudet viser at mer enn 50 % av innvandrer mener at de er blitt diskriminert i arbeidsmarkedet. Mange kjenner ikke til regelverket og mer enn det at noen ikke vet heller hvordan skal de gå videre med sin sak. Har man penger kan man gå videre og skaffe seg en advokat og får hjelp. Arbeidsløse tilhører en avmakt gruppe som ikke kan få fokuset på et stort problem som dette og da er det lettere å skylde på arbeidsløse og nevner at det er noe som ligger til grunn for at vedkommende ikke får jobb enn å innse det faktumet nemlig det at det foregår usynlig diskriminering. Problemet er usynlig fordi folk ikke ønsker å stå fram og tenker mest på konsekvenser. For de av dere som er i mørket skal jeg si at mange ledige får hjelp av eksperter til å skrive sin søknad og CV. Å skylde på dårlig søknad og Cv er ingen grunn.
By Nancy on Mar 2, 2008 | Reply
Diskriminering!!??
Barne og likestillingsministeren som nylig gikk av er et enkelt eksempel på det som skjer i landet. Vennskap og kjennskap får en brutal plass enn kompetanse i mange tilfeller.