Blaatt.com

Kirsti Bergstø skrev onsdag at “- Kundene har skylda“.
Torbjørn Røe Isaksen hadde en kommentar med R.E.S.P.E.C.T.

I hans kommentarfelt kom denne gode kommentaren. Jeg velger ikke Ã¥ kommentere den vidre. Jeg hÃ¥per du gjør det rette…

Ja, jeg er et monster

Iallefall mener slik som SU-lederen at jeg er et monster.

Jeg har kjøpt seksuelle tjenester, at jeg også kjøpte meg noen timers selskap fra motsatte kjønn og en flukt fra en trist hverdag betyr ingenting.

Jeg var mobbeoffer som liten. Tilfeldigheter gjør at jeg i dag er i liv for jeg forsøkte flere ganger å gjøre det slutt, kanskje var det noe i underbevisstheten som gav meg nok livslyst til at jeg mislyktes.

Barndommen var trist, jeg vet ikke hvem min bilogiske far var. Min mor slet med alkoholen og byttet stadig partner, folk som ofte banket både meg og henne. Skolen var et helvete, jeg hadde aldri en dag uten at jeg f.eks ble spylt på med vannslange, eller fikk hodet stappet ned i toalettet der de først hadde gjort fra seg og det ble dradd i snoren, eller holdt meg der mens noen urinerte meg i hodet, eller over resten av kroppen.

Jeg holdt meg hjemme ellers, for det meste i et gammelt naust som stod på eiendommen.

Jeg ble uføretrygdet i en alder av 19, psykisk ødelagt.

I en alder av 32, det er snart åtte år siden så oppsøkte jeg en prostituert. Det var ganske tilfeldig at jeg kom over en annonse på internett.

Siden da har jeg gjort det samme to ganger årlig, de siste årene har jeg besøkt den samme jenta og vært sammen med henne en helg. Jeg har behandlet henne pent, svært pent. Betalt henne mye mer enn hun forlanger, gitt gaver , latet som at det var jenta mi jeg oppvartet.

Det har gitt meg litt livslyst tilbake, det har gitt meg noe å se frem til. Og jeg fikk meg jobb, først en deltidsstilling. Så hel stiling. Dagen da jeg fikk min første skikkelige fulle lønnsslipp er den stolteste i mitt liv, ut av de uføres rekker. Bidra til samfunnet, klare meg selv. Selv om psyken fortsatt er fryktelig dårlig, legene mente jeg måtte være forberedt på at jeg kunne få tilbakeslag. Det har vært mitt mål å unngå dette, kjempe imot. Hun jeg har besøkt de siste årene har æren for at jeg har gått fra å være en passiv trygdemottaker til å være en som bidrar til samfunnet. Jeg tjener ikke så veldig godt men jeg betaler ca 50 000 kroner i skatt årlig.

Men kontakt med det andre kjønn har vist seg umulig. Jeg vet jo at jeg ikke er tiltalende, og når man ikke eier selvtillit eller noe som kan gjøre en litt mer attraktiv så blir det vel bare slik.

Derfor har jeg fortsatt å besøke den prostituerte to ganger årlig,

Det har hjulpet meg til å hente meg inn igjen når jeg har gått i bølgedalene, jeg har kunnet tenke at nå har jeg noe å se frem til. Du klarer dette, bare noen uker igjen så kan du flykte fra virkligheten noen timer.

Det nærmer seg den siste gangen. Det blir en gang til i løpet av høsten, fra nyttår av er det ikke lenger lovlig. Om jeg da skulle fortsatt ville jeg vært kriminell i tillegg til det å være et monster.

Det ønsker jeg ikke, jeg ønsker ikke å bli en passiv trygdemottaker heller. Og uten noe å se frem til vet jeg at det ville blitt resultatet.

Derfor har jeg bestemt meg for å gjøre det slutt.

Datoen er bestemt, det blir 1.januar. Like etter midnatt.

Da slipper Kirsti Bergstø og de andre vellykkede å leve i det samme samfunnet som meg, monsteret.

Det skal jeg skrive i mitt avskjedsvrev som skal gå til landets rikspolitikerene, jeg skal fortelle dem at nå fikk de sin største triumf. De drev et monster i døden.

Takk for meg