Så var det da bestemt. Vi mistet OL. Nei, nå snakker jeg ikke om “vi” som i “vi i Oslo”, nå snakker jeg om “vi i Norge”.
Martinsen-utvalget slo fast at Oslo var klart best egnet til å søke OL, og Tromsø klart minst egnet. Likevel forandret ikke det komiteens mening. Og det er greit nok, dette var selvsagt et politisk spill i langt større grad enn det var noen objektiv avgjørelse på hvem som burde søke. Slikt skjer. Og Tromsø hadde mer gående for seg politisk sett, enn det Oslo eller Trondheim hadde.
Det er bare så ironisk at det er nettopp det politiske som gjør at Tromsø vil tape kampen internasjonalt, mens Oslo kunne ha vunnet.
Det var mange grunner til at Oslo er bedre kvalifisert: Oslo er mye lettere tilgjengelig, har et bedre klima for å arrangere OL, Oslo har lys om vinteren slik at OL ikke trenger å bli arrangert så sent på året at det kommer i konflikt med playoffet i NHL og dermed kunne ha med stjernene derfra delta (noe som sørger for en stor del av sponsorinntektene alene – og dermed gjør et Tromsø OL uaktuelt), og til slutt; tenk på publikum. Etter fadesen med Torino OL hvor det var flere funksjonærer enn tilskuere, så er IOC tilskuerkåte. Og mens 2 millioner mennesker bor slik at de kunne ta en dagstur for å se på et OL i Oslo. Så kan man vedde for at Tromsø med 63 000 innbyggere ikke akkurat kommer til å stappe station full under innledende runder kunstløp. Faktisk så skal jeg komme med en påstand: I ski VM i Oslo i 2011, vil det være flere mennesker tilstede under hopprennet i Holmenkollen, enn det vil være samlet på hele et eventuelt OL i Tromsø.
IOC, som vi allerede har slått fast er desperate etter tilskuere, vil se at Tromsø har 63 000 innbyggere.
De samme menneskene ville ha sett på Oslo og visst at Holmenkollen i 1952 trakk 120.000 mennesker til storbakkerennet, at det er store tradisjoner for 5-mila i Holmenkollen, at kapasiteten i Holmenkollen nå skal bygges ut før 2011, og at Oslo allerede har Vikersund og et stort miljø rundt den bakken.
Så er det som sagt en langt viktigere politisk sak til at Tromsø ikke kan få OL. Dere forstår… Det finnes noe som heter problemformuleringsprivilegiet. Det er privilegiet som lar deg sette standarden for hva som er “riktig og galt”. I Norge eies det desverre av sosialistene.
Og i Norge synes de synd på de som bor i distriktene og i Nord-Norge. Riktignok har de i grisgrente strøk lavere arbeidsgiveravgift, enorme veiutbygningsprosjekter, mottar masse penger fra de som bor i urbane strøk, betaler langt mindre skatt.. vel nei, jeg vet heller ikke hvorfor det er synd på dem. Men det er vist det.
Men, på samme måte som slike mennesker i Norge syns synd på rånere i grisgrente strøk, og dette har mye mediefokus, så synes de med problemformuleringsprivilegiet i utlandet, og alle andre fornuftige mennesker, at det er langt mer synd på sultne barn i afrika som lever for 2 kr. dagen, enn bønder i Norge hvor KUENE deres lever for 85 kr. dagen.
Så mens Haga jubler over valget av Tromsø og ser det som en anledning til å vise frem det hun mener er de gode verdiene i den Norske bonden, så er dette, av naturlige og forståelige grunner, uaktuelt for alle andre.
De ønsker ikke noe fokus på den nord-norske landsdelen, de gir katta i at det kanskje er noen fine fjell der oppe. Det verden vil vise frem, og det verden bør vise frem i et OL, er Ola, Joe, Adam, Pierre og Ahmed på skitur sammen, forbrødring, multikultur, toleranse, nestekjærlighet og sportselig ridderlighet. Verdier jeg, og alle andre som ikke er nasjonalsosialister stiller seg helhjertet bak. Og det gjør IOC også.
Så beklager Tromsø, dere var kanskje best på lobbing, og all ære for dere til det.
Men internasjonalt er jeg redd vi ikke har en sjanse til å få OL til Norge.
Og enda reddere blir jeg om vi får det.
