Så, hva er nytt?

Vel, ingenting. Jeg pugger til eksamen, og siden de jeg bor sammen med strengt tatt er ferdige så søker jeg tilflukt hjemme hos foreldrene mine. Og når eneste alternativ er eksamenspugging, så sier det seg selv at bloggen min har gode tider. Så i dag så tenkte jeg å plukke i stykker folks barnelærdom. Det finnes litt for mange myter der ute, som folk tror på litt for lett, så det er på tide at noen ødelegger dem. Derfor vil jeg nå komme med en serie innlegg i bloggen min for å avkrefte disse mytene vi alle har en tendens til å tro på.

Første ut: I gamle dager trodde man at jorden var flat.
Det er noe vi alle vet, er det ikke? Og Colombus var skikkelig skikkelig modig, fordi han turte å seile så langt, selv om han risikerte å falle utfor kanten.

Det som egentlig er utrolig med denne myten, er at så mange mennesker har trodd på noe så psykt så lenge. Spør en på gata i dag om hvilken form folk i middelalderen trodde jorden hadde,og alle som en vil svare: flat. Noen vil til og med fortelle deg at kirken brente mennesker som mente at jorden var rund.
I så fall, ville de ha gått i mot en av deres egne største helgner, kirkefaderen Augustin. Som bastant slo fast at jorden var rund. Og fortsatte “hvem vil tro på kirkens historie om Jesu død og oppstandelse, dersom kirken opphøyer til fakta noe som enhver hedning vet av erfaring at er feil?” Hvem var disse hedningene spør du? Vel, for eksempel de gamle greekerene, som fastslo at jorden var rundt, og hadde en omkrets på 39.375 kilometer. Det må da sies å være ganske bra, når vi i dag anslår at den er 40.075 km?

Men siden vi da er nordmenn, og vi gjerne vil være litt stolte av vår kulturarv vi også, så trekker jeg frem følgende sitat fra Kongsspeilet:” (…) Nå skal du skjønne av dette at jordkretsen er som en ball, og den kommer ikke alle steder like nær solen. Der hvor det runde hjulet dens kommer nærmest solens vei, der blir det aller hetest. “
Det er vel omtrent måten vi ville ha valgt å forklare jorden på til et barn i dag, er det ikke?

Og hvordan oppsto denne myten? På samme måte som vi etterhvert vil lære at mye annet har oppstått: propaganda. Det er i alle fall nyeste teori. For når Washington Irving skrev sin biografi om Colombus, trengte han litt ekstra krydder. Og hva er vel modigere enn en som utfordrer hele det etablerte verdensbilde?
Om du vil lese mer om dette, kan du gjøre det her.

Jeg skal møte statsvitenskapsfolk i morgen for pugging, og jeg er ikke i det hele tatt forberedt til dette. Så nå skal jeg pugge. Mer kommer siden. Kommer litt anpå hvor ivrig jeg er i puggearbeidet.

Jeg kom over denne videoen, og jeg syns den var verdt å trekke frem. Kanskje ikke alltid like vitenskapelig etterrettelig, men desto mer underholdene:

Trykk på overskriften (eller her) for et nytt vindu og større video

Så, hva er det du bekymrer deg for akkurat nå?

Den ekstra biffen du tok i går? Hva du skal gi til kjæresten i julegave? At bilen din skal oversvømme Danmark?

Akkurat nå så har jeg det egentlig bra. Men fortsatt så bekymrer jeg meg grønn over om jeg fikk ut innkallelsen til OuHs årsmøte i tide, at jeg er en forkjølet (eller syk som jeg liker å kalle det), og som seg hør og bør på denne tiden av året: eksamen.

Og denne trenden finnes i hele samfunnet. Alltid er det ett eller annet å bekymre seg over, alltid er det ett eller annet som ikke er som det skal. På 60-tallet bekymret folk seg over at de ikke hadde nok fri sex, og på 70-tallet bekymret folk seg over en ny istid eller ”global cooling” som det ble kalt.

Nå for tiden har statistikerne funnet ut at jordens gjennomsnittstemperatur har øket med hele 0,3 grader over de siste 100 år. En skulle ikke tro det var så veldig mye, når vi vet at vulkanutbrudd, som for eksemel 1883 utbruddet på Krakatoa senket gjennomsnittstemperaturen med ca. 1,4 grader, men likevel. Det var nok til å få Ingeborg Gjærum til å sippe når hun fikk vite at vi skulle slippe ut litt co2 fra gasskraftverk i Norge, i stedet for mye co2 fra kullkraft i øst-europa.
Nå skal jeg ikke gå inn i en debatt om dette, for om klima kan mye sies både for og i mot, men det må da få en til å lure: hva er det som er grunn til dette?

Enkelt. Etter å ha bekymret oss i 3 milloner år for å bli spist av sabeltanntigere, få revet ut hjertet av regliøse galninger eller havne i nazistiske eller kommunistiske utrydningsleire, så har vi helt mistet evnen til å slutte og bekymre oss når alt egentlig er helt fint. Så vi finner på nye grunner til å bekymre oss.
Vi krisemaksimerer, og klok av skade legger vi hendelsene vi bekymrer oss over så langt frem i tid av vi aldri kan dobbeltsjekke dem: “å nei, om jeg ikke sykler hvor enn jeg skal resten av livet, kun spiser gress og bruker min egen avføring til gjødsel i min organiske grønnsakshage så kommer alle til å dø om 100 år”

Det er fint og riktig å bry seg, og man skal tenke på fremtiden. Og derfor gjør jeg nå mine kjære lesere en tjeneste, og gir dere en liste over noen ting det er verdt å bekymre seg over:

• Verdens fattigdom
• Overgrep mot menneskeheten i Kina
• Udemokratiske tendenser i Russland
• Utviklingen i Irak
• Og sist men ikke minst: folkemordet i Dafur (som Bush nå har sagt at han vil gjøre noe med)

Og derfor lar jeg Churchill få siste ordet:
You can always count on Americans to do the right thing – after they’ve tried everything else.

Heisann. Beklager min inaktivitet. Driver å jobber med endel forskjellige ting nå, som vil bli presentert senere. Intill da kan det bli litt lite som skjer her.

For tiden undrer jeg meg litt over denne “boikott Israel” greia som er så populært for tiden.
Jeg mener, hvorfor Israel? Eller, for å si det riktigere: hvorfor bare Israel?

Det skal sies at jeg ikke har tro på boikott som politisk virkemiddel, men dersom man av prinsippielt grunnlag boikotter alle land man mener begår overgrep mot menneskehetene/krigshandlinger/e.g., så har jeg egentlig ingen problemer med det.

Men når disse SU-menneskene oppfordrer til boikott kun av Israel, da begynner jeg å lure.
For det er desverre slik at overgrep mot menneskeheten foregår over store deler av verden, blant annet i hele den arabiske verden, folkemordet i Dafur og Russlands overgrep i Tsjetsjenia, for å nevne noe. Så hvorfor mener SU at vi må gå i dialog med Iran som truer verden med atomvåpen og som henretter kvinner dersom de er utro, mens de vil boikotte Israel?

Et lite dykk i historiearkivet burde gi svaret. Jeg ønsker ikke å være en “holocaust-rytter” her, men den radikale venstresidens antisemittisme er veldokumentert, og stammer helt tilbake til Marx selv. Blant annet i sitt essay ‘Zur Judenfrage’ beskylder Marx jødene for å være “roten av all kapitalisme”. I mine øyne er dette et stort kompliment, og det er det jo også – i den virkelige verden. Men for kommunister av den gode gamle typen betyr det at man burde drepe dem.
Heldigvis har ikke kommunistene gått så langt (eller, de har drept 95 millioner mennesker for å ikke være enig med dem, og en god del av de var nok jøder – men de har ikke drept jøder fordi de var jøder), men kommunismen har fulgt opp teori med praksis og undertrykket jøder ofte og regelmessig.

Så, da burde det kanskje ikke komme som en så stor overraskelse at SU gladlig ignorerer at Kina henretter 10.000 mennesker hvert år uten grunn og selger organene deres på nettet, men heller fokuserer på Israel.

Jeg beunderer alle som ønsker å bekjempe vold og overgrep, men kjære alle sammen prøv å se verden litt mindre gjennom propagandamaskinen til SU, og litt mer for hva den er.
Kjemp mot alle former for overgrep, ikke bare hva SU bryr seg om (eller oppfordrer til for den saks skyld).
En aksept for slike milde former for fordommer, åpner fort for også mer ekstreme meninger. Håper SU tenker på det, neste gang de sprer sin antisemittisme.

… så skal også jeg reklamere for Paul Chaffey’s kronikk i Dagbladet – som er en kortversjon av en artikkel i Samtiden.

Godt skrevet, men mer viktig – svært interessant lesning, og det tvinger opp den debatten som kanskje er helt nødvendig nå som SV “endelig” har kommet til makten…

Sakset fra DN:
- Sv er egentlig mot Nato, og ender opp med å forholde seg til om soldatene skal være nord eller sør i Afghanistan.
- Sv er mot jagerfly, men forholderseg til om de skal kjøpe dem fra Sverige, Europa eller USA.
SV er mot oljeleting i Barentshavet, men forholder seg til hvor mange kilometer ut fra land det skal borres.
- SV er veldig mot gasskraftverk, men ender opp med å gå inn for Kårstø og Mongstad.
La meg også legge til:
- SV er mot et kapitalistisk system, likevel hører du Kristin Halvorsen si i debatt på debatt de siste par dagene “Vi må jo betale det det koster for å få de lederene som trengs, men…”

Debatten er viktig, og den er uunværlig.

Er det mulig?!

Vår finansminister kom i dag med det som nok kan kalles ukas sitat: “- Ingen bør tjene mer enn Stoltenberg.”

Om dette er et utrykk for om statsministeren vår gjør en så fantastisk jobb – eller om det er for å vise hvilke enorme forskjeller det er innad i regjeringen er uvisst. Men det viser oss i hvertfall hvem som sitter ved makten her i dag. – Og det er skremmende.

En slik type idioti, og lite gjennomtenkte utspill viser det enorme gapet mellom der flesteparten av de vanlige oppfatter som naturlig og det Kristin Halvorsen prøver å mane frem.

Jeg slutter meg til sitatene; “Tåpelig. Urealistisk. Populistisk. Komisk. Pussig. Parodisk.”

For de av dere som alltid har lurt på hvilken farge det er i dag!
(Eventuellt de som ser på American Dad.)

Terror-Alert.com

I motsetning til hvordan debatten vanligvis går – og som feks LO gir uttrykk for – viser Næringsminister Dag Terje Andersen en viss edruelighet i sin kritikk rundt opsjonsorningen i Telenor.

På tross av at Andersen på flere måter har vært i forsetet med å hisse opp stemningen, gis det gode signaler på ett punkt. “-Inngåtte avtaler skal holdes.” Dette viste seg også i forhold til Standpunkt på NRK1 den 14. nov. I tillegg er fokus på mange måter rett. Det er ikke Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas som er skyteskive lenger. Det er selve opsjonsystemet. Et system som etter manges mening ikke er bra for norsk næringsliv, og som bare øker skillene mellom de rike og de fattige. Dette er riktig fokus på debatten. Man kan mene hva man vil om opsjoner i bedrifter, men debatten blir avsporet ved å fokusere på enkelttilfeller.

Selvfølgelig finnes det visse nyanseringer i hvor fruktbar debatten er, bl.a. fra SV’s ståsted blir det rettet pekefinger og påpekt hvor forferdelig umoralsk det må være å gjennomføre noe du har forhandlet deg frem til med alle parters samtykke. Fy skamme seg skulle man!

Hvis nå en bedrift i en etableringsfase uten store muligheter for utbetaling av lønn skulle skaffe seg en god leder – hvordan ville man ønske å lønne denne personen uten et opsjonsystem? Per dags dato er det nemmelig eneste måte å gjøre det på…

Ukas quote: “I have benefited greatly from critizism, and at no time have I suffered a lack thereof.” “