September 4th, 2006 | | Skrevet av William
Da jeg kom meg på nettet i dag kunne
startsiden fortelle meg at Steve Irwin (også kjent som
“han derre gale krokodillemannen”) er død. Min første reaksjon var sjokk og vantro, siden onde tunger tross alt har fortalt om hans død opptil flere ganger før. Men nå er det da desverre sant. Mannen som med sine halsbrekkende stunts på tv har fått meg til å overleve søndagens fyllesyke å.. opptill flere ganger, er altså ikke mer.
Mens mange har kritisert han for hans levemåte og hans farer (og jeg ser nesten det, siden han har familie), så skal jeg rose han for det. Dette var en fyr som turte å leve livet sitt slik han ønsket å gjøre det, og han fortjener all mulig ros for det. I vår mammafiserte verden med “å, nå må du passe deg, det kan være farlig”-mentalitet, trenger vi folk som ham. Det var slike folk som en gang i tiden så ilden og tenkte “hmm, stilig, hvordan kan jeg bruke denne?”. Hadde vi oppfunnet ilden i dag, så hadde sikkert en eller annen HMS inspektør vært på pletten og fortalt at vi kunne brenne oss, og derfor må vi slukke ilden. Og da hadde vi aldri fått smakt grillet indrefilet eller vært på månen. Vi skylder Steve og hans likemenn en stor takk!
Men det er enda en grunn til at jeg vil si takk til Steve, han var en ordentlig naturverner.
Naturvernere flest er skjeggete, mennesker som går rundt og forteller folk at om man prøver å ha det moro, spiser noe annet enn organisk gress fra norfjordeid eller kjører bil, så kommer havet til å stige enda ti meter og Danmark vil drukne. De sykler derfor hvorhen de skal, det forklarer både at de ikke lukter så godt (det pluss at de ikke er så altfor keene på å vaske seg da mange har røtter i blitzmiljøet), og også det at de ikke har fått med seg at havet ikke har steget så veldig mye enda.
Steve derimot, han var av en annen støpning. Ikke bare barberte han seg regelmessig,
men i stedet for å forby alt som er moro, kan føre til fremskritt eller folk har lyst til. Så lærte han oss å beundre naturen, han (akkurat som David Attenborough - en person jeg har grenseløs respekt for) fikk oss til å se verdien i naturen og hvorfor vi må ta vare på den.
Han hadde det som de fleste såkalte naturvernere mangler: fornuft, forståelse for mennesket, og en evne til å se alt i en større sammenheng uten å legge folk i jern om de ikke gjorde som han sa.
Det er fristende å ta en parallell til norsk politikk (siden jeg tross alt kjemper for å få “blåblogger” stempel): venstreradikale fjomper vil ødelegge livene våre med sine lover og snakker høyt om hvor fantastiske de er til å passe på naturen. Men når jeg skulle stemme for første gang var Høyre det eneste partiet som sendte meg valgbrosjyre trykket på resirkulert papir.
Så til alle dere venstreraddiser som vil verne naturen fordi dere syns pandabjørner er søte:
Prøv å vær litt mer som oss Høyre-mennesker, vi resirkulerer, vi tar hensyn til naturen, og vi vil redde miljøet uten å ødelegge menneskeheten. Og vi skryter (som oftest) ikke for mye av det heller.
Og når dere er i gang: send en stor takk til Steve, for han har gjort mer for naturvern enn noen av dere noengang har gjort eller vil gjøre.
Requiescat In Pace Steve Irwin
