Seblog.no

Da har Sebastian Næss Langaas i Akershus Unge Høyre opprettet en ny blogg til bruk i eget politiske virke. Den kan du finne på www.seblog.no, og vil bli oppdatert ofte.

Jeg kan også nevne at William kan nås på denne bloggen: http://idefabrikken.wordpress.com/

Akershus Unge Høyre vil fortsette å sporadisk blogge her på Blaatt.com

Strømpriser

Med strømpriser opp mot 11kr pr. kw/t må mange nordmenn spare ned på utgiftene for å kunne betale strømregningen. Olje og Energiminister Terje Riis Johansen kan heldigvis betrygge oss alle med at regjeringen gjør veldig mye for å gjøre det enklere å komme gjennom denne lille krisen. For Riis Johansen har nemlig sendt et brev, et brev hvor han ber alle energiselskapene gi sine kunder muligheten til å betale de kommende regningene over en lengre tid.Terje Riis Johansen

Det er selvsagt bra at man får muligheten for en betalingsutsettelse, men med tanke på hvilke andre løsninger man har å velge i så blir dette bare helt latterlig. Staten får nemlig enorme ekstra inntekter grunnet mva og andre avgifter på strøm, så det kunne kanskje vært gjort mer enn et lite brev?!

På spørsmål fra TV2s reporter, Pål T. Jørgensen, om ikke staten kunne gå inn å kutte litt på momsen på strøm for å gi folk en litt mindre strømregning og en større betalings evne, svarte Riis Johansen at det ikke er noen betaling ettersom pengene i realiteten får tilbake til folket gjennom helse, utdanning osv.

Så kjære minstepensjonist enkefru Hansen, du som sitter igjen med en stor enebolig som må varmes opp for at du skal få oppleve nye øyeblikk med barn og barnebarn. Du får trøste deg med det, at når du ikke lenger har finansiell mulighet til å varme opp huset og du er nesten fryst ihjel men klarer å ringe 113 i siste liten vil nok ambulansen komme fort som fy ettersom staten har fått økte inntekter grunnet høy strømpris.

I alle fall så håper jeg at ambulansen kommer fort som fy…

Hvorfor hindre frivillighet?

Frivillighet er noe av det edleste vi finner i vårt samfunn. Å ofre tid, penger og ressurser for å hjelpe medmennesker i nød er intet annet enn beundringsverdig. Ettersom store deler av det norske samfunnet er bygd opp på dugnad, kan vi på mange måter si at frivillighet er en grunnpilar i det norske samfunnet. Likevel legger vi økonomiske hindringer i veien for menneskene med de store hjertene.

Når frivillige organisasjoner skal handle varer og tjenester, betaler de en ekstraavgift på 25 % – moms. Jeg foretrekker navnet frivillighetsskatt, fordi det rett og slett er en ekstra utgift og hindring for mennesker som allerede ofrer store penger for å hjelpe sine medmennesker. Og det stopper ikke der; næringslivet og det offentlige får trukket fra momsen når de handler. I eksempelsform betyr det at der det frivillige bruker 250 000 kroner, må det offentlige og næringslivet ut med 200 000 kroner. Frivillighetsskatten hemmer frivillig arbeid og rammer de som trenger hjelp aller mest.

Frivillighetsmomsen tilsvarer 0,6 % av den norske stats samlede momsinntekter. Tenk deg hvor mye mer de frivillige organisasjonene kunne gjennomført for kun 0,6 % av momsinntektene til staten! Med alt byråkratiet vi finner i det offentlige – og all den ekspertisen som finnes i det frivillige – tviler jeg på at det offentlige får utnyttet kronene på samme måte. Fjerning av frivillighetsskatten vil gjøre det frivillige arbeidet både mer omfattende, samtidig som det vil føre til høyere kvalitet!

Noen synes tydeligvis ikke økonomiske hindre er nok. Fremskrittspartiet fremmet i forrige uke et forslag om å forby frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon og Røde Kors å hjelpe illegale innvandrere som blir syke. Her lyser flere varsellamper hos meg, til tross for at jeg mener at illegal innvandring er et alvorlig problem. Jeg finner forslaget uetisk, da vi ikke kan tillate oss å redusere illegale innvandrere til dyr. Forslaget vil også hindre deler av den medmenneskeligheten vi har i samfunnet. Samtidig settes fokuset på helt feil område; myndighetenes oppgave bør være forebygging og å sende ut illegale innvandrere, ikke kvele humanitære ordninger. Liker ikke folket det Kirkens Bymisjon gjør, gir folket pengene sine til andre organisasjoner.

Dagens skattesystem er urettferdig hva angår frivillighet. Forhåpentligvis får vi snart endringer; det ville i så fall komme både medmenneskeligheten og de trengende til gode.

Spådommer for 10-tallet

Etter modell fra Frydonomics, skal jeg også komme med mine spådommer for de kommende ti årene.

  1. Eiendomsprisene i Norge er høyere 2020 enn 2010, også kontrollert for inflasjon
  2. Det vil være vesentlig dyrere å bruke bil på grunn av bompenger, og bilene vil i all hovedsak bruke elektrisitet i stedet for annet drivstoff (bio, bensin/diesel, hydrogen)
  3. Dollar er fortsatt den globale verdensvaluta
  4. Høyre får statsminister
  5. Kjernekraft blir vurdert som energikilde i Norge
  6. Omtrent samme hyppighet på større terroranslag i vesten som i det foregående tiår
  7. Ingen terrorangrep med kjernefysiske våpen
  8. Økt oljeboring i Nord, også innenfor verneverdige områder i Lofoten og Vesterålen
  9. Obama blir gjenvalgt
  10. Ti nye år med usikkerhet og ufred i Israel og de palestinske områdene

Også på SebWeb

Alle politikere drømmer om en krise

Thatcher, Churchill, Roosevelt, De Gaulle, Lloyd George, Wellington, Caesar.
Alle verdensberømte ledere som har sikret seg en udødelig plass i verdenshistorien. Riktig eller galt, de er elsket og æret den dag i dag. Og hvorfor? Fordi de tilfeldigvis var på rett tid til rett sted i historien. En tid fylt av kriser og utfordringer. Noe stort som måtte overvinnes, noe umulig, noe bare de ypperste kunne klare.
Det siste stiller jeg meg riktignok litt tvilende til, det er ingen tvil om at alle de største politikerene i historien skylder mer til omstendighetene enn noe annet.

Uten Falklandskrigen og vrange fagforeninger hadde Thatcher neppe vært husket som noe annnet enn “The Milk Snatcher”, uten andre verdenskrig hadde Chruchill vært flåteministeren som dummet seg ut i Gallipoli, De Gaulle en relativt ubetydelig soldat, og Roosevelt ville uten WWII og en feil av federal reserve vært polioofferet som var i slekt med en president.
Interessant nok – men ikke verdt mye mer enn en fotnote i historien.

Og her er det viktige. Politikere, i alle fall de som når opp til toppen av de forskjellige partiene, tenker kanskje på å gjøre hva som er best for de de skal tjene, men først og fremst tenker de, som alle andre, på seg selv og sitt rykte. Finkelstein har skrevet en veldig god artikkel om hvorfor kanskje de beste politikerene – de som ikke gjør så mye når det ikke trengs – ikke blir husket. Men, uansett hvor god man er mot folket man skal tjene, hvem vil vel være en politiker som ikke blir husket?

Nei, enten du er Erik Solheim eller Obama ønsker du å bli husket for noe stort. Du vil redde verden, og se bra ut mens du gjør det!
Så da er det kanskje ikke så rart dette med det klimamøtet i København. Det er en glimrende mulighet til å se og virke viktig ut. Man kan da ikke nekte for at det må være langt mer spennende å fly til København i privatfly å kjøre rundt i Limousin, enn å sitte på et kontor i Oslo og snakke om fisk i telefon med en Islending. Jeg har skrevet før om hvor alt for lite skepsis og mye hysteri det er rundt global oppvarming, og mens jeg synes de som er villig til å fornekte hele debatten ikke er mye bedre enn holocaustnektere, er det ingen tvil om at vi ikke har hatt den diskusjonen vi burde.

Jeg er en av de som ikke tror på dommedagsprofetiene til de verste. Som for eksempel filmen til hun “dama som ble reddet av Boris”.
Jeg beklager, men om du virkelig tror at verden går under om det skulle bli et par grader varmere, eller om du virkelig tror at det er 100% sikkert at det kommer til å skje, har du virkelig ikke forstått mye, og er like dum som de som fornekter alt som har med global oppvarming å gjøre.

Det diskusjonen virkelig burde ha gått i, er hvordan man best kan takle de utfordringene en oppvarming av kloden vil gi, og det er i alle fall ikke å betale hundrevis av milliarder av kroner for å redusere temperaturen med 1/3000 grad ved neste årtusenskifte. Men politikere trenger en krise for å se bra ut, og klimaforskerene har bare vært for behjelpelige til å gi dem det – mot store summer til sin forskning selvfølgelig. Og barn er like dumme som alltid. Vi indoktrinerer barn som ikke har livserfaring til å stille kritiske spørsmål til å engste seg syke for miljøet, og når de blir ungdommer er de villig til å gå i all slags mulig dumme marsjer og å kjefte på foreldrene hvis de bruker bil eller ellers er “slemme og ugrønne”. Forøverig burde det forhåpentlig vis ikke være nødvendig å minne eventuelle lesere på at organisasjoner som vender seg til barn, i stedet for til voksne med fullt utviklet kritisk sans, kanskje gjør dette nettopp fordi folk med fullt utviklet kritisk sans ikke vil støtte hva organisasjonen mener.

Så da er det kanskje ikke så rart da, når vi lever i en verden som er mer fredelig, mer vellykket og hvor fler har det bra enn noengang i løpet av verdenshistorien. Hvor de hverken kan snakke til sine tropper på Tilbury, eller utforde tyskere til å mate fiskene, at politikerene trenger noe annet å krige mot, noe nytt å omtale som den største trusselen, noe nytt de kan krige mot, og noe nytt de kan styre over å få utløp for sin makttrang for?

Limousiner vitner om dårlig smak, men privatfly kan jeg forstå. Og når politikerne først har klart å lure skattebetalerne til å betale for det, så burde de få lov til å beholde den lille frynsegoden, til spott for stemmeberettigede som ikke visste bedre.

Og så kan noen, som meg, irritere seg over at det ikke finnes flere politikere som James Monroe, slik Finkelstein beskriver ham:
Monroe was a plain, formal man, who looked old-fashioned and lacked charisma. He stressed the freedom of the subject and the limitations of his office. His achievements – the acquisition of Florida, for instance – arose from his ability to compromise. He propitiated his antagonists and brought his enemies round.

He cannot boast a great cathartic moment, a spectacular military victory, a triumph of will. But Monroe’s low-temperature presidency became known as the “era of good feeling”.

And that sounds just fine to me.

Kanskje inaktivitet er en god ting når det gjelder politikere?

Generalforsamlingen i Akershus Unge Høyre

Grunnet litt eksamensperiode og endel annet, har det vært lite aktivitet på Blaatt.com. Dette skal sakte men sikkert endres, og her kommer en post som burde vært skrevet for lenge siden.

Akershus Unge Høyre hadde generalforsamling den 21. november. Det var en spennende dag, og mange politiske saker ble diskutert flittig. Talene var gode, maten var god og det var liten tvil om at Akershus Unge Høyre er en aktiv organisasjon med mange flinke medlemmer.

For det nye AU var plankomiteen ganske klare i sine tilbakemeldinger: Medlemstallet skal eksplodere, og dette skal ikke gå på bekostning av andre aktiviteter…

Det er ingen tvil om at 2010 blir et spennende år for medlemmene og for de som ble valgt inn i Arbeidsutvalget for året 2010:

Leder: Sebastian Næss Langaas

1. nestleder: Trine-Lise Østlund Blime

2. nestleder: Lars Madsen

AU-medlem: Pernille Stordrange

AU-medlem: Eyvind Thorsager

AU-medlem: Kåre Sagård

AU-medlem: Amara Butt

På sin rettmessige plass

Det måtte skje før eller siden, tradisjonstro som vi er og ideologisk forutsigbart som programmet vårt er. Det er riktignok ikke det første i sitt slag, men når tre forskjellige målinger viser det, kan man begynne å ta det alvorlig: Høyre er større enn FrP. Godt jobbet, Erna, for å ha bygd opp en generell tillit hos folket (personlig merker jeg færre sure blikk nå enn før, når jeg går rundt med Høyre-button). Vi er på vår rettmessige plass.

Hva svarer FrP til dette? At målingene ikke bør tas alvorlig. Maken til arroganse.

En fersk frukt er ikke moden

ObamaSå var det klart. President Barack Obama er kåret til årets vinner av Nobels fredspris for sine intensjoner om en mer fredelig verden. Men er en President, som ikke har sittet et år en gang i posisjon, en verdig kandidat? Faktum er jo faktisk det at President Barack Obama kun hadde sittet som President i USA i to uker før fristen for å nominere folk til fredsprisen.

Det viktigste Obama hadde gjort i de to ukene han hadde på seg til å bli nominert er uten tvil ordren om at “Gitmo” skulle stenges. Er dette nok?

Det er ingen tvil om at Obama har tatt et viktig initiativ for en verden uten atomvåpen, med mer diplomati og ikke minst et helt annet syn på klimaspørsmålet enn sin forgjenger. Men er håp, ønske og visjoner nok for å kunne kalles en verdig vinner av denne prisen? I så fall er det på høy tide at Miss World vinner prisen, hun er jo tross alt “imot krig og sånt”