Blaatt.com

Det er blitt sagt at det finnes to typer økonomer, de som ikke vet noe om fremtiden, og de som ikke vet at de ikke vet noe om fremtiden, likevel skal jeg driste meg til å komme med en spådom til forsvar for den neste regjeringen, og til advarsel for alle de som har boliglån.

Akkurat nå er verden i en merkelig situasjon, og for første gang siden gudene vet når trues vi av deflasjon. Normalt sett er dette positivt. Det å kontrollere inflasjon er upopulært, fordi det betyr i hovedsak innskrenkning av offentlige utgifter, og når det ikke går (fordi man f.eks. har sosialister i førersetet) høyere renter og mer skatter og avgifter. Kontrollere deflasjon er derimot populært, fordi det innebærer nøyaktig motsatte virkemidler.
Det finnes de som vil påstå at alt dette, kombinert med et statlig styrt inflasjonmål både er økonomisk og moralsk feil og at det er hovedgrunnen til at vi får de økonomiske svigningene. Jeg har da også tidligere støttet det synspunktet.

Akkurat nå gjør sentralbankene verden over alt de kan for å bekjempe deflasjon, og de har startet og vil fortsette med å sende rentenivået til bunns. Det er riktig å gjøre det når økonomien er slik den er nå, for selv om det er mer populært å bekjempe deflasjon enn infasjon. Er virkemidlene er mer usikre, og deflasjon er langt mer skadelig for økonomien. Delfasjon medfører at omløpshastigheten i økonomien synker drastisk, og det er det mer enn noe annet som forårsaker en nedgangstid.

Akkurat nå ønsker derfor alle regjeringer og sentralbanker at de i stedet for delfasjon hadde hadde inflasjonsspøkelset å stride med. Noe de også vil få ganske snart. Med mindre verden går av hengslende og innfører en sosialistisk økonomi (noe som det økonomisk ikke finnes belegg for), vil vi se at økonomien innhenter seg. Jeg husker fortsatt måten jeg startet dette innlegget på, men om jeg blir presset ville jeg tippe februar- mars 2010 - men andre med langt klokere hoder enn mitt har satt helt andre datoer.

Om man skal dømme fra hvordan sentralbankene har oppført seg tidligere, vil de ogsÃ¥ denne gangen reagere for sent. Det innebærer at nÃ¥r det igjen “blir fart i” økonomien vil de ikke makte Ã¥ skru opp renten raskt nok, og de vil dermed mÃ¥tte overkompensere. Det er den første advarselen, problemene i økonomien er ikke over bare vi fÃ¥r en bedring og blir kvitt stagnasjon og deflasjon. Den kraften sentralbankene nÃ¥ benytter, med rekordlave renter og opptrykking av penger vil resultere i en skikkelig bakfullhet av inflasjon og økt offentlig og privat gjeld. Og i det øyeblikket økonomien viser tegn til bedring mÃ¥ sentralbankene og regjeringene kaste seg pÃ¥ bremsene. ForhÃ¥pentligvis i form av reduserte offentlige utgifter, men mye mÃ¥ ogsÃ¥ tas med økte renter, og en sosialistisk regjering (eller FrP som selvfølgelig ikke skjønner bæret uansett) kan være troendes til Ã¥ la vanlige folk ta hele regningen via økte renter.

De andre advarslene samles i en fin link, nemmelig en analyse fra Times om hvilke nå ukjente utenrikspolitiske problemer vi kan vente til neste år.

Jeg hadde opprinnelig gode planer for nyttårsaften i år. Så gode at fyrverkeri faktisk ikke var ansett som så veldig viktig, og jeg hadde derfor planer om å la denne saken forgå i stillhet.
Grunnet noen sure uhell har det derimot blitt forandring i planene, og nyttårsfyrverkeri er igjen en viktig del av feiringen.
Av den grunn er det derfor nødvendig å ta tak i Storebrors dekret hva angår fyrverkeri.

Det er slik at ting som er gøy ofte er farlig.
Samtidig lever vi i et land der staten konsekvent forsøker å begrense alt som er farlig. Det innebærer at staten forsøker å begrense det meste som er gøy.
Det er en helt skrudd logikk som har ført til dette forbudet mot fyrverkeri. (så langt bare raketter, men tro meg, et par til oppslag som dette og alt blir forbudt) Millioner av nordmenn har hvert år fått stor glede av det å sende opp fyrverkeri, mens kun et lite fåtall har blitt skadet - og brorparten av de igjen kan skylde seg selv.
Økningen i livsverdi for alle de som nyter fyrverkeriet er langt større en tapet for de få som måtte bli skadet av det. Jeg vedgår at det er et problem at noen uskyldige også rammes, men alle de som ikke bruker det vettugt og så ender opp med skader kan skylde seg selv.

For å være kalkulator først, hvis minst 2 millioner nordmenn synes det å sende opp fyrverkeri på nyttårsaften er verdt 200 kr (og det tror jeg er et konservativt anslag med tanke på alt fyrverkeriet som har blitt sendt opp de siste år), innebærer et forbud mot fyrverkeri en samfunnskostnad på kr. 400.000.000. Et beløp som er langt større en den samfunnsmessige kostnaden ved det å behandle fyrverkeriskader.

Men, la oss ikke dvele for lenge på det pengemessige, det er prinsippet som teller.
Når staten innfører et nytt forbud, tar den i det hele tatt hensyn til hvor mye glede den med det fjerner?
Som sagt, det aller meste vi liker å gjøre er farlig. Og når politikerene er villig til å forby fyverkeri fordi et lite fåtall blir skadet, er det kun politikerenes inkonsekvens vi har å takke for at ikke fotball, alpint, dykking, dataspilling, unødvendig lesning, oralsex (eller for den saks skyld all sex som ikke er i reproduksjonsøyemed), byturer og usunn mat ikke for lengst er forbudt - for ikke å snakke om brødkniver som er skyld i langt flere drap enn skytevåpen noengang kommer til å bli.

Vi trenger politikere som forstår at det hverken er mulig eller ønskelig å leve et liv uten risiko og moro, og som tør å holde på de prinsippene, selv når de blir konfrontert med avbrendte hender, eller for den saks skyld døde mennesker.

Det kan være lett Ã¥ føle at nyttÃ¥rsaften blir noe amputert, med mangelen pÃ¥ pinne-fyrverkeri. Men det er lov til bakkefyrverkeri, selv om det nok ikke er helt det samme. VG har en test av forskjellige bakke-pakker, sÃ¥ det er bare Ã¥ starte Ã¥ glede seg til klokken tolv. Jeg hÃ¥per at man ikke gÃ¥r enda lenger til neste Ã¥r, og forbyr bakkefyrverkeri ogsÃ¥…

All min beundring går i dag til enn viss Even Gran og hva han har skrevet i Dagbladet.
Det er desverre slik at mennesker er ganske lettlurte skapninger, og denne Snåsamannen er bare siste rekke i en lang rekke innbildte healere og alt annet svada.
Ingenting er viktigere enn kritiske journalister som faktisk stiller spørsmål ved slikt tull. Ikke minst fordi så mange av dem er komplett ukritiske.

Oppdatert; Han har tjent millioner på å påstå at han kan noe. Men hvor sikker er han på det når han nekter å teste dette vitenskapelig?
Det finnes ord for slikt. Kvakksalver er ett, svindel er ett annet.
Men først og fremst, viser det hvor dumme, uintelligente og upplyste store deler av det norske folk er.
Troen pÃ¥ alternativ medisin (altsÃ¥ medisin som er bevist at ikke har noen virkning) skyldes delvis at mange er forferdelig opptatt av “kjendiser” og slikt tull, men det mÃ¥ først og fremst ses pÃ¥ som nok et tragisk eksempel pÃ¥ hvor dÃ¥rlig norsk skole er.

Så la meg være litt kritisk selv, og spørre dere, hvorfor feirer dere egentlig jul?
Det har ingenting med denne Jeusfyren å gjøre i alle fall, som Stephen Fry i det fantastiske programmet QI så gjerne forteller oss:

Ta også en titt her;
Richard Dawkins, enemies of reason

Blaatt.com ønsker alle våre lesere en riktig god jul!

I de siste dagene har jeg vært syk, og en dag da jeg lå på sofaen med laptopen gikk den plutselig tom for strøm. Siden jeg ikke orket å reise meg opp for å lete etter strømkabelen bestemte jeg meg for å prøve TV-lykken.
Stor tabbe, etter ti minutters utslitende switching endte jeg opp med å se nyhetene på BBC News, om igjen, og om igjen, og om igjen.

Og det har fått meg til å tenke. Hvis det mest interessante jeg kunne finne, etter omstendig leting gjennom 25 kanaler, var en kort nyhetssending og en detaljert værmelding for Australia, hva er det som egentlig går på TV for tiden?

Vel, jeg har gjort et søk og det viser seg at i tillegg til enkelte talkshow som Operah og Dr. Phil, som begge ser ut til å være designet for den slags type folk som uansett vegeterer foran kopekassen, er det et program hvor c-kjendiser må bruke kondomdress og gå i spagaten for å ikke bli skjøvet ut i et basseng av en skumgummivegg, det finnes flere såpeserier på TV enn sæper jeg kan navnet på, og Discovery Channel, det som en gang var et godt tilfluktsrom, ser ut til å sende en uendelig smørje av skittende mennesker og reporasjer fra tatoveringsstudioer.

Nå, dette holder bare ikke. Jeg tror desverre at det er slik at TV reflekterer samfunnet, og ikke samfunnet som blir påvirket av TV. Men her burde TV selskapene være modige. De menneskene som til tross for det søppelet som sendes fortsatt er klistret til TV-skjermen sluker tydligvis alt, så hvorfor ikke være modige å bytte om på hele TV-programmet?

Jeg vil ha dokumentarprogrammer som gjør narr av alle som latterliggjør kunnskap. Jeg vil ha et tv-program som bringer 6′er elever fra toppskolene i Oslo og Akershus ut i distriktene for Ã¥ le av rÃ¥nere, la publikum i “vil du bli millionær” gapskratte av idioten som ikke vet hvilket tiÃ¥r slaget ved Waterloo var, og jeg vil se folk bli tatt med inn for Ã¥ bli spÃ¥dd av spÃ¥koner som skal fortelle dem om en utrolig fremtid, bare for Ã¥ etterpÃ¥ le av at de faktisk trodde pÃ¥ det. Jeg vil se folk latterliggjort fordi de har blitt gjeldsslaver etter Ã¥ ha sløst bort alle pengene sine pÃ¥ alternativ medisin, og jeg vil ha 2-timers foredrag om evolusjonsteori i beste sendetid.

Problemet er jo at selv om tv-slavene aldri ville ha fjernet seg fra TV-skjermen, kanskje med unntak av lørdag kveld hvor de drar ut i flokker i et desperat forsøk på å finne seg tilfeldig sex, er det jo nok at en TV kanal velger bort mitt forslag om hjerneføde i beste sendetid og heller viser pølsespise og spykonkurranse fra Snåsa Shellstasjon for å få hele hopen til å velge bort hjerneføden.

Men, det betyr ikke at man ikke skal prøve. Og der kommer NRK og lisensen inn.
Fordi statseide kanaler som BBC og NRK har mulighet til å se bort i fra titter-rankingen kan de tåle å sende kvalitets-TV en gang i blant, og de kan til og med tåle å produsere de. Attenboroughs programmer demonstrerer dette, utrolig forseggjorte, detaljerte og kunnskapsrike. Programmer som har hatt betydning for og inspirert millioner.

Jeg har sagt det før at ingenting gir en bedre kynisk-realistisk innføring i den politiske verden enn den britiske serien Yes, Minister/Prime Minister. Så, kanskje Sir Humphrey var inne på noe når han erklærte:
(…) subsidy is for art, for culture. It is not to be given to what the people want! It is for what the people don’t want but ought to have!
NÃ¥r alt kommer til alt tror jeg vi trenger subsidier en gang i blant.

NÃ¥r faren din gir deg dette navnet, er det neppe sÃ¥ mye hÃ¥p?…

Spill for alle Høyrefolk.
Spill Pacman og unngå skatt:

http://taxmangordon.com/

Med den nye Max Manus filmen kan det endelig se ut til at den debatt som burde ha vært tatt for lenge siden endelig blir tatt opp; hjemmefronten under krigen. Aftenposten har tatt opp en kronikk om dette, og det er interessant lesning. Ikke alt er riktig, naturligvis, men nok til at enkelte hårsåre folk blir opprørt.

Vi har vel alle i vår familie noen som har gjort hevd på å ha deltatt i motstandsbevegelsen, og alle skulle vel ha likt å få knekt nakken på en nazist, og av den grunn er det litt sårt når illusjonen om at noen utrettet noe blir knust. For selvfølgelig betydde det ingenting. Sprengningen av vervekontoret i Oslo var en god gjerning, men det var ikke akkurat det som felte tyskerne.

Det er med god grunn vi har dårlig samvittighet, det kan fint påstås at det største landsforederiet har ingenting med Quisling å gjøre, men den tilstanden Norske politikere, les; Arbeiderpartiet (og siden Norge var demokratisk; det norske folk), lot forsvaret være i. For uten det landsforederiet ville ikke noe annet ha vært mulig. Til forsvar for forsvaret må man si at måten Tyskland angrep på var helt ny og å forsvare seg mot noe slikt krevde en kreativ tenkning som forsvarsfolk sjelden innehar. Det er likevel et faktum at dersom forsvaret hadde vært i nogenlunde stand ville aldri Tyskerne klart å innta Norge, takket være den britiske flåten. (Så man kan jo spørre seg om hvordan politikerne igjen har samvittighet til å nedprioritere forsvaret, spesielt med nyhetene om at britene har utsatt sine nye hangarskip av Queen Elisabeth klassen.)

I Frankrike ble over 2000 motstandsmenn dømt for ugjerninger etter krigen. Skal vi tro Norge var det ikke en eneste motstandsmann, eller kvinne, som begikk en eneste ugjerning under krigen, og det på tross av at nærmest tilfeldige NS medlemmer ble rundet opp og skutt i dagene etter krigen.
At vi ikke har klart å ta dette til etteretning tyder bare på hvor dårlig samvittighet vi har for vår innsats under krigen, og hvor desperate vi er etter å finne helter.

Og det er det som irriterer meg mest med alt sammen. For, det er pokker ikke vanskelig å finne helter.
Mange mener at USA reddet verden, men, om du vil ha min mening, så var det disse 2927 som reddet verden, pilotene som nedkjempet Luftwaffe under slaget om Storbritannia. Ingen nordmenn var med der, men RAF No. 330, 331,332, og 333, var skvadroner som hevdet seg godt under krigen - en skulle tro det ville bli en like god film?
Noen andre norske helter er det allerede lagd film om, nemmelig SOE agentene som tok ut tungtvannet ved Rukjan.

Det fantes imidlertid motstandsmenn som gjorde en veldig viktig jobb også, nemmelig de på vestlandet og i Nord-Norge som sendte radiorapporter til Britene om Tyske flåteforflytninger. Dette reddet mange seilere i murmanskkonvoiene, og er en av de viktigere norske bidrag under krigen, men det er klart, folk som sitter i fjellskrenten og snakker i radio er vel kanskje ikke helt materialet som egner seg på film. Apropos murmanskkonvoienem så er HNoMS Stords innsats under slaget om Nordkapp noe som det fint kunne ha vært lagd en film om.

Men det mest tragiske med alt dette, er at de virkelige norske heltene under krigen blir glemt, de som faktisk gjorde en innsats så stor at krigsutfallet kunne ha vært anderledes uten dem, og som aldri fikk den støtten de hadde krav på, krigsseilerne.
Så om du trenger helter er det riktig vei å se. Krigsseilerene var helter, nesten på størrelse med RAF og Alan Turing, motstandsmennene var like heroiske, desverre utrettet de lite.

- Mitt personvern har vært en vit, sier Ari Behn som har vært utsatt for en rekke personvernkrenkelser.

Jeg blir ofte forundret over hvordan endel redaktører for sladderpessen gÃ¥r ut for Ã¥ forsvare pressens rett til Ã¥ informere om enhver del av forskjellige menneskers privatliv. “De har selv valgt Ã¥ være i rampelyset” - er ofte den beste begrunnelsen for grove krenkninger av personvern.

At pressen har en rett til å opplyse om kritikkverdige forhold i et demokratisk samfunn er grunnleggende for at demokratiet skal vidreføres. Ytringsfriheten, og paragraf nummer 100, er grunnpilar i vårt samfunn.

Men skal ikke alle få bestemme hva som blir gitt ut av informasjon i all offentlighet, så lenge det ikke handler om kriminelle forhold eller kritikkverdig bruk av offentlige midler o.l.?

En av de få positive ting med nedgangstider er at ledelsen i store bedrifter blir tvunget til å tenke nytt, omstrukturere og fjerne overforbruk - ikke minst fra dem selv.

Det er mange grunner til å juble over at senatet nå har stanset krisepakken som kongressen vedtok. For det første signaliserer det (endelig) et skritt bort i fra tilnærmingen til korporatisme og tilbake mot demokrati og frihandel. Det er strengt tatt det viktigste.
Det andre er at amerikanske skattebetalere ikke blir tvunget til å betale for biler som er så dårlige at de ikke selv ikke vil kjøpe dem - noe jeg synes er et vesentlig poeng.

Og til slutt; å ikke få den redningspakken vil være redningen for ameriansk bilindustri, en industri som fortjener å overleve. Hvordan? Vel, la Mitt Romney forklare det for deg.

Jeg fant et strålende eksempel på politikernes manglende forstand og forståelse på narkotikapolitikk hos Vox Populi, som jeg tenkte jeg skulle dele med våre lesere.